Hopp til innhold

Lite fokus på mobbing i barnehage

Opp mot 20 prosent av barnehagebarn blir mobbet, men få snakker om det.

Barnehagebarn på skogstur

Illustrasjonsbilde: Også i barnehagen skjer det mobbing, viser forskning.

Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

Mai Brit Helgesen

Mai Brit Helgesen er høgskolelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Finnmark.

Foto: Åse Pulk / NRK

– I Norge har man nesten ikke hatt fokus på at det faktisk skjer mobbing i barnehagen. En av årsakene til det er at mange ikke tror at små barn kan være modne nok til å utøve ondsinnede handlinger.


– En annen er at voksne ikke oppdager mobbingen.

Det sier høyskolelektor Mai Brit Helgesen ved Høgskolen i Finnmark som har forsket på skjult mobbing blant barn og som holdt et foredrag om temaet under forskningsdagene på høgskolen.

I sin studie fulgte hun en gruppe jenter i 4-5 årsalderen i barnehagen og avdekket i sin forskning at mobbing i aller høyeste grad også forekommer selv blant små barn.

Mobbing skjer i lek

Mange barnehager har ikke egne handlingsplaner for mobbing. Tall viser at så mange som tre av ti barnehageansatte mener og tror at mobbing ikke forekommer blant barnehagebarn. Det er en direkte feiloppfatning.

Forskning viser at sosial mobbing starter allerede når barn er i 3-årsalderen, og studier viser at 10-20 prosent av barn i barnehagen blir mobbet en eller flere ganger i uken.

– Voksne i barnehagen er ofte ikke der hvor barna leker. Leken blir en frisone hvor barn kan gjøre som de vil og der vil ofte mobbingen foregå, sier Helgesen.

Trusler og utestenging

Forskningsrapporter om mobbing i barnehage

Mai Brit Helgesen har forsket på barnehagemobbing.

Foto: Åse Pulk / NRK

I sin studie har hun sett at jenter mobber annerledes enn gutter. Det er ofte ikke-voldelige og ikke-fysiske handlinger som for eksempel baksnakking, ekskludering eller dominering i lekesituasjon som går igjen.

Et eksempel er når et barn truer til seg en leke ved å si at det andre barnet ikke får komme i bursdagsselskap eller lignende.

Barn kan også true med å stenge ute et barn fra felles lek eller ignorere et barns lekeønsker. Dersom barn blir utsatt for dette ofte, så er det mobbing, sier Mai Brit Helgesen.

Livsvarige konsekvenser

Det er gjort lite forskning på konsekvensene av sosial mobbing i barnehagen, men studier av barn i skolealder viser at mobbing kan få alvorlige konsekvenser dersom den ikke stoppes.

– De studiene som er gjort konkluderer med at barn som mobbes får tilpasningsvansker, de har få eller ingen venner og de blir deprimerte. Det gjelder også små barn, sier Helgesen.

Konkrete konsekvenser kan være at barna kan få problemer med å finne seg til rette i skole og jobb senere i livet, og forskeren mener at det er viktig å sikre et godt læringsmiljø for alle barn i barnehagen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Lek

Illustrasjon: Mye av mobbingen skjer i leken, viser forskning.

Foto: Line Oftedal Pedersen / NRK

Lære om rett og galt

– Jeg har opplevd at barn mobber andre barn, men ordet «mobbing» brukes ikke så ofte i barnehagen. Ofte sier barna til hverandre at «du er ikke min venn» eller «jeg er ikke din venn».

– Noen ganger ser vi enkelte barn bli fryst ut av gruppelek, sier Inga Berit Sara Skum som er leder i Bálgá barnehage i Kautokeino.

En slik situasjon som plutselig inntreffer vil tas der og da, sier hun. Men i Bálgá har man også langsiktige prosjekter og arbeidsmetoder for å få barn til å bry seg om hverandre og også til å forstå hva mobbing er.

Skum sier at de sjelden opplever systematisk og gjentatt mobbing.

I en barnehage har man også en stor fordel med at man har tid til å være sammen med barna og oppdage slike uønskede hendelser.

– Vi jobber mye med barnas sosiale kompetanse, hva er rett og galt, hva er lov og hva er ikke lov. Hva er mobbing og hvordan skal man enes med hverandre. Det er viktige temaer som vi konstant har fokus på, sier hun.

– Vårt ansvar som rollemodeller

Men barnehagelederen minner om at også voksne hjemme må være bevisst.

– Som voksne har vi et ansvar med å være gode rollemodeller. Mobbingen kommer fra et sted, det er vårt ansvar å finne ut av fra hvor og hvordan bli kvitt det. Vi har et ansvar med å lære barn hvordan oppføre seg mot andre, men også å lære barn å identifisere hva er greit å godta fra andre, sier Inga Berit Sara Skum.

Kunnskapsdepartementet opplyser at de i løpet av denne høsten vil iverksette en kartlegging av hvordan norske barn trives i barnehagen. Resultatene vil være klare i løpet av våren 2012.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK