Hopp til innhold

Legene jobbet 70-90 timer i uka – nå slutter de fleste

To nabokommuner mister fire av fem leger. – Stor jobbelastning er et problem for distriktene, mener to av legene.

Måling av blodtrykk

Hele fire av fem leger i Tysfjord og Hamarøy slutter i løpet av året.

Foto: Stockmarked / Scanpix

– For meg har arbeidsmengden stor betydning for at jeg slutter. Det har vært vanlig for meg å jobbe 80 til 90 timer i uka, sier kommunelege i Hamarøy, Crister Hedenberg (65).

Begge legene i distriktskommunen Hamarøy i Nordland sagt opp sin stilling, melder Avisa Nordland.

– Jeg har hatt 19 fantastiske år i Hamarøy. Men jeg er såpass gammel at legevakt annen hver dag er noe man ikke orker med lengre, forklarer Hedenberg til NRK.

Kommunelege Christer Hedenberg i Hamarøy setter fysisk aktivitet høyt.

Arkivbilde: Crister Hedenberg sa opp jobben i april, og har sin siste arbeidsdag i juli i år.

Foto: Øystein Nygård / NRK

– Utfordring for distriktene

Stor arbeidsmengde er en utfordring for distriktene, mener kommunelegen i Hamarøy.

– Det er vanskelig å rekruttere leger til Nord-Norge på grunn av vaktintensiteten og arbeidsmengden.

Hamarøy samarbeider med nabokommunen Tysfjord om felles legevakt, som også sliter med å beholde legene.

Jobber for to

Tavs Qvist

Kommuneoverlegen i Tysfjord, Tavs Qvist, mener at arbeidsmengden er den største årsaken.

Foto: Privat

I løpet av året slutter to av tre leger i Tysfjord, og for kommuneoverlegen er arbeidsmengden en av flere årsaker.

– Det har aldri vært arbeidstidsregler for leger og det er vanlig med stor jobbelastning i distrikts-Norge. Dette er den største årsaken til manglende rekruttering i distriktet, tror kommuneoverlegen i Tysfjord, Tavs Qvist (37).

Selv har han regnet ut at han har jobbet for to i løpet av sine 1,5 år i kommunen.

– En beregning av min ukentlige arbeidstid i 2015 viser en arbeidsuke på rundt 70 timer, med variasjon fra 50 til 110 timer. Denne arbeidstiden er lik for de andre fastlegene, hevder Tavs Qvist, som slutter ved utgangen av 2016.

Attraktive kommuner

Selv betegner han det som attraktivt å jobbe i distriktet når han ser bort i fra arbeidsmengden.

– Jeg har hatt mulighet for stor selvstendighet, arbeidsoppgavene er mange som gjør jobben spennende og allsidig. Lønnen er god og boligforholdene er fine. Naturen trekker også opp.

Rektor Kurt Fosseskog

Rådmann i Hamarøy, Kurt Fossvik, vil se på arbeidsmengden til legene.

Foto: Kjell Mikalsen / NRK

– Men det er altså den store arbeidsbelastningen som er det største problemet.

Vil se på saken

Fungerende rådmann i Hamarøy tar til etteretning at legene har sagt opp, og skal se nærmere på saken.

– Hvis det er tilfelle med arbeidsmengden så høres det mye ut. I såfall er det noe vi må vi se på, svarer rådmann Kurt Fossvik.

– Ukjent for meg

Helse- og omsorgssjef i Tysfjord, Lill Tove Hansen i Tysfjord

Helse- og omsorgssjef i Tysfjord, Lill Tove Hansen.

Foto: Mona Gingstad / NRK

Og for helse- og omsorgssjefen i Tysfjord er det ukjent at leger slutter på grunn av arbeidsbelastning.

– Det er ingen av legene i Tysfjord som har oppgitt at arbeidsmengden er årsaken til at de slutter, sier Lill Tove Hansen.

– Men ut fra mine erfaringer er en kjent sak at det er vanskelig å rekrutere til distriktene. Små forhold med få leger gir stor arbeidsbelastning.

Nå jobber kommunen med å forbedre situasjonen.

Vi jobber nå administrativt med å se om vi kan få den interkommunale legevakten utvidet, noe som vil gi mindre arbeidsbelastning for legene.

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus «Colors of Colonialism» Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán «Brigand» alit-fiskes teavsttain. «Brigand»-sátni mearkkaša sullii bandihttajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

    Emma Göransson og vandalisert utstillingsplakat i Stockholm
    Foto: SVT / Ođđasat