Hopp til innhold

Lakserett til flere

Finnmarkseiendommen (FeFo) letter på reglene, og vil gjøre det enklere å få tilgang til sjølaksefiske i Finnmark.

Asbjørn Andersen i Smiervuotna/Smørfjord på laksefiske

Pensjonister, ungdom og hjelpemenn skal få lettere tilgang til lakseplass i sjøen etter nye regler som styret i FeFo har vedtatt i dag. Illustrasjonsfoto

Foto: Berit Nystad / Nrk Sápmi

Marit Kirsten Anti Gaup

Det sjøsamiske laksefisket er sterkt truet. Derfor må regelene for tildeling av lakseplasser mykes opp, forklarer leder i FeFo, Marit Kirsten Anti Gaup.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– De nye reglene skal sikre bedre rekruttering til sjølaksefiske, og sikre videreføring av kystkultur og tradisjon som sjølaksefisket representerer, sier Marit Kirsten Anti Gaup, styreleder i FeFo. Saka ble behandlet av styret i FeFo i dag etter en omfattende høringsrunde.

Sjølaksefiske har hatt stor økonomisk betydning tidligere og har vært en viktig del av kystkultur og sjøsamisk kultur i Finnmark. De siste 20 årene har antall sjølaksefiskere og rekruttering til fisket gått tilbake. Lav pris på laks og stadig strengere offentlige reguleringer kan forklare en del av tilbakegangen.

– I noen kommuner er den i ferd med å forsvinne helt. Dette er sterkt bekymringsfullt. Derfor må flere fiskere få tilgang til sjølaksefiske på Finnmarkseiendommen, forklarer Gaup.

Rekrutteringskvoter til ungdom

Hovedvilkåret for å få tildelt lakseplass er at søker er fast bosatt i kommunen og i tillegg må søkeren oppfylle tildelingsreglene som er vedtatt av styret. Det vil fremdeles være de som driver primærnæring som får lakseplasser i første omgang.

Deretter kan lakseplasser tildeles med bakgrunn i unntaksbestemmelsen og nye vilkår vedtatt av styret.

Dette gjør det enklere for ungdom å starte med sjølaksefiske, og bosatt ungdom under 25 år vil få avsatt rekrutteringsplass.

Det vil også bli mulig å få opplæring i sjølaksefiske ved at utdanningsinstitusjoner kan tildeles to lakseplasser i opplæringsøyemed.

Pensjonister og hjelpemenn

Også bosatte som kan dokumentere tilknytning til sjølaksefisket og som ønsker å bevare kulturen og tradisjon kan tildeles lakseplass. FeFo kan prioritere hjelpemenn som kan dokumentere at de har fisket sammen med sjølaksefiskere mer enn ti år.

Også bosatte pensjonister blir prioritert, og kan få tildelt lakseplass. Men da må de dokumentere at de har drevet sjølaksefiske og primærnæring tidligere.

Nei til hytteeiere

FeFo har fått 14 innspill innen høringsfristen. Det er verdt å merke seg at mange ikke svarte på høringen.

I høringsforslaget hadde styret også foreslått å tildele lakseplasser på bakgrunn av at søkerne har hytte/eiendom nært lakseplassen. Høringsinnspillene tilsa at dette ikke var ønskelig og styret har derfor ikke vedtatt dette. FeFo har også foretatt små endringer etter konstruktive forslag fra høringspartene.

Lakseplassene i en kommune rulleres/ utlyses ledig hvert tredje år. Før sesongen 2015 er det kommunene Alta, Nesseby, Nordkapp og Vadsø som skal fornyes.

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus «Colors of Colonialism» Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán «Brigand» alit-fiskes teavsttain. «Brigand»-sátni mearkkaša sullii bandihttajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

    Emma Göransson og vandalisert utstillingsplakat i Stockholm
    Foto: SVT / Ođđasat