Hopp til innhold

Fiskeforvaltere er bekymret for laksebestanden i Tanavassdraget

Nå vil Tanavassdragets fiskeforvaltning si opp overenskomsten mellom Norge og Finland om fisket i Europas største laksevassdrag.

BeskánLuossaRock, laksefiskere

Laksefiske er en populær aktivitet langs hele Tanavassdraget. Bildet er av noen ungdommer, som deltok i sommerens BeskánLuossaRock i Bieskkenjárga oppe i Kárášjohka.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) har ved et møte i plenum 5. og 6. desember 2014 behandlet saken.

TF tok opp saken fordi de er bekymret for at den negative utviklingen i laksebestandene i vassdraget fortsetter.

Rådet fra møtet til norske myndigheter er oppsigelse av overenskomsten fra 1989 mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget.

Vedtaket er sendt til både klima- og miljøminister Tine Sundtoft og utenriksminister Børge Brende.

– Lokale fiskere er de store taperne

Fire og et halvt år har gått siden Miljøvernministeren i Norge og Jord- og skogbruksministeren i Finland ble enige om å starte reforhandlinger om Tanaavtalen.

Forarbeidene til reforhandlingene ble ført i 2010-2011, og da gikk departementet ut med at gjeldende overenskomst fra 1989 var foreldet.

Leder for Tanavassdragets fiskeforvaltning

Leder for Tanavassdragets fiskeforvaltning, Helge Samuelsen.

Foto: Piera Balto / NRK

Forhandlingene ble startet opp for to og et halvt år siden, men disse har ikke ført frem.

Overenskomstens formål er å bevare og øke laksebestanden i Tanavassdraget gjennom formålstjenlige reguleringstiltak.

– Det er grunn til å stille spørsmål om forvaltningen av Tanavassdraget etter 1990 har ivaretatt overenskomstens formål, å verne og ta vare på naturlige bestander av anadrom laksefisk i Tanavassdraget, påpeker Tanavassdragets fiskeforvaltning i sitt vedtak.

Etter TFs mening er det lokalbefolkningen som er de store taperne.

– Situasjonen etter 1990 er blitt enda verre for lokalbefolkningens muligheter til å fiske i store deler av grenseelvstrekningen enn det var før, heter det i vedtaket.

– Økt beskatning fra tilreisende fiskere

Misnøye med reguleringen av turistfisket på riksgrensestrekningen var hovedgrunnen til at de fra norsk side ønsket forhandlinger om endring av avtalen og fiskeforskriftene.

TF viser blant annet til at lokale fiskeforskrifter har vært uendret de siste 25 år.

Samtidig har mange endringer av forskrift for tilreisendes fiske etter 1990 bidratt til økt beskatning fra tilreisendes fiske.

I forhold til reguleringene i sjølaksefisket og i elvene rundt Tanaelva etter 1989, har forvaltningen her gått i motsatt linje. Dette har ført til negativ bestandsutvikling på mange laksebestander i Tanavassdraget.

TF mener at for å få en helhetlig forvaltning og å øke laksebestandene i Tanavassdraget, er det behov for en betydelig regulering av tilreisendes fiske.

– En usikker situasjon

Sametingsråd Silje Karine Muotka sier at hun har fått med seg vedtaket til Tanavassdragets fiskeforvaltning, og at hun tar den til etterretning.

Silje Karine Muotka

Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR).

Foto: Sergey Gavrilov / NRK

– Hvis avtalen blir sagt opp så vil det oppstå en usikker situasjon med tanke på forvaltningen av laksebestandene i Tanavassdraget. Derfor vil dette være dramatisk. Men hvis det skal komme en ny avtale så må begge parter virkelig ønske finne løsninger, sier Muotka.

Muotka sier at situasjonen for laksebestandene i Tanavassdraget er alvorlig og at det er nødvendig så raskt som mulig å bli enige om nye forvaltningsregler.

– En av de største utfordringene er turistfisket. Jeg støtter selvsagt at det skal være en levedyktig turisme i dette området. Dette er med på å gi liv i små bygder. Vi bør imidlertid prøve å unngå at turismen blir som en industri og at lokale mennesker blir drevet bort fra sine tradisjonelle fiskeplasser, påpeker Muotka.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK