Hopp til innhold

Kystopprør på Løvebakken

3. mars vil kystopprørerne innta stortingsplassen og demonstrere mot regjeringens fiskeripolitikk.

Demostrasjon i Mehamn

Aksjonistene mener at regjeringen vil utvanne leveringsplikten fra trålere til lokale fiskebruk.

Foto: Solveig Kåberg

– Dagens regjering har ennå ikke forstått at de er i ferd med ta levebrødet fra kystbefolkningen. Dette kan vi ikke akseptere, sier aksjonsleder Trond Einar Olaussen.

Hør Stortingets spørretime:

Han er opprørt over svaret som fiskeriminister ga i Stortingets spørretime i går. Det var Arbeiderpartiets stortingsrepresentant fra Sogn og Fjordane, Ingrid Heggø, som etterlyste politisk handling knyttet til lerveringplikten for trålere til lokale fiskebruk.

Elisabeth Aspaker (H)

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H)

Foto: Pia Tøhaug / NRK

– Er statsrådens strategi å vente så lenge at landanleggene blir lagt ned, eller vil det komme tiltak på kort sikt, ville Heggø vite.

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker svarte at problemstillinga er kompleks, og at hun ikke ser noen enkle svar.

Likevel vil regjeringen innføre regional leveringsplikt for trålere – og dermed fjerne plikten til å levere ved et enkelt anlegg eller i kommune.

Fiskeriministeren viste til at norsk fisk møter global konkurranse og behovet for omstilling blir derfor stadig mer påtrengende.

– Dårlig nyhet

Men svaret imponerer ikke Olaussen.

– Det er ingen god nyhet hun kommer med. Men heller ikke uventet. Regjeringen har nemlig også tidligere signalisert at de vil utvanne leveringsplikten. Svaret i stortingets spørretime, bekrefter dette.

Olaussen frykter for at regjeringa med dette legger til rette for å legge ned fiskebruk og samle dem på noen få plasser.

Hør Trond Einar Olaussen:

Eksempelvis i Hammerfest sikrer to trålere tilgang på 1.500 tonn torsk. Men en slik leveringsplikt kan nå stå for fall. Dette mener Olaussen vil passe Norway Seafood som har varslet at flere anlegg skal nedlegges, og kun Båtsfjord og Stamsund blir stående igjen.

Trond Einar Olaussen

Trond Einar Olaussen, initiativtaker til kystopprøret.

Foto: Arnstein Jensen / NRK

– Fiskeriministeren Elisabeth Aspaker sier at omleggingen i leveringsplikten er nødvendig for å kunne skape lønnsomhet i fiskeindustrien. Er ikke dette bra nok argument?

– Lønnsomt for hvem? Nedlegging av fiskebruk skaper ikke arbeidsplasser. Nei, hun er i kollisjonskurs med kystbefolkningen i Finnmark og med tunge fagmiljøer. Dette kan vi ikke lenger akseptere. Derfor vil vi samles til demonstrasjoner på Løvebakken utenfor Stortinget den 3. mars.

Søknad om leie av plassen er allerede sendt til Stortinget og politiet.

Mange vil være med

Olaussen forteller at de har fått en storm av henvendelser fra folk fra hele landsdelen som vil slutte seg til denne massemønstringa.

– Kampen om kysten gjelder ikke bare Finnmark, men i hele Nord-Norge.

Aksjonistene hadde i utgangspunkt tenkt å leie et eget charterfly til hovedstaden. Men ingen fly var ledige. Derfor må de reise med vanlig rutegående fly, og kronerulling til billettpenger er allerede satt igang.

– Ansvaret skal plasseres der det hører hjemme, nemlig i den blåblå regjeringen. Vi kan ikke akseptere at folk langs kysten blir fratatt sitt levebrød til fordel for storkapitalen. Dette skaper ikke trygge arbeidsplasser slik fiskeriministeren ønsker det.

Statsråden vil ha utredning

Ingrid Heggø

Stortingsrepresentant Ingrid Heggø (AP)

Foto: Geir Bjarte Hjetland / NRK

I sitt svar til stortingsrepresentant Ingrid Heggø i går, sa fiskeriministeren at omlegginga i leveringsforpliktelsene slik regjeringen går inn for, krever en del interne utredninger.

– Som et ledd i prosessen vil jeg også legge til rette for dialog med berørte aktører. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, med sitt forslag på hvordan regionale leveringsforpliktelser skal følges opp, svarte Aspaker.

– Vi er like langt, svarer Ingrid Heggø.

Og legger til:

– Det som kommer til å skje, er at landanlegg blir lagt ned mens fiskeriministeren sitter helt stille i båten og bare ser på. Dette kan ikke godtas.

Heggø har full forståelse for at opprørerne i nord nå vil samles utenfor Stortinget for å demonstrere.

– Jeg tror dette kanskje er den eneste måten å få nok oppmerksomhet på for den saka som de kjemper for.

Men fiskeriministeren har vel ikke gjort noe annet enn å arve saka fra Stoltenberg-regjeringa?

– At den forrige regjeringa ikke handlet kjapt nok, betyr ikke at dagens regjering bare kan sitte stille i båten og ikke ta lærdom av det som har skjedd.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK