– Det er to spennende kunstnere som her viser sitt verk, sa konstituert direktør for
, Janne Hansen.Kunstnernes felles opplevelser av verden og forskjellige kulturer har smeltet sammen i denne utstillingen, og de ønsker at folk skal merke deres stemning i skaperprosessen.
Impulser fra hele verden
De har tatt utgangspunkt i at alle urfolk har tildels en felles skjebne,og en felles stemme. På den måten kan også bildeutstillingen «Vuorrolávlla - vekselsang» sees på som en felles urfolksstemme, mener den ene av de to kunstnerne, Hilde Skancke Pedersen.
– Det er en stemning og en følelse i bildene, som mange gir uttrykk for at de oppfatter, og vi prøver å gi uttrykk for hvilken stemning vi har hatt da vi laget bildene, og forhåpentligvis vil folk kjenne deler av den, sier hun.
Inspirasjon og impulser har de fått fra forskjellige deler av verden og forskjelllige kulturer, også den samiske kulturen, forteller Skancke Pedersen.
Felles idè
Kunstnerne har jobbet sammen tidligere, blant annet gjennom prosjekter for Det samiske teateret Beivváš. Gjennom samtaler de to i mellom vokste ideen til billedutstillingen fram:
– Jeg og Kenneth Hætta begynte å snakke om å gjøre et prosjekt sammen, og sakte men sikkert vokste denne ideèn frem, forteller Hilde Skancke Pedersen.
I 2010 laget de sammen utstillingen til Tromsø world music festival, og da synes de det var naturlig å ta utgangspunkt i verdens- og urfolksmusikk, i tillegg til det visuelle. Også livsvilkårene til forskjellige urfolk har gitt impulser til det resultatet som man kan se i utstillingen, forklarer Skancke Pedersen.
– Reflekterer vår tid
Av de frammøtte på utstillingsåpningen fikk kunstnerne god respons, og det gledet et kunstnerhjerte:
– Det var skikkelig artig at så mange folk kom og overvar åpningen, og det var en varm og koselig stemning, og flott at Janne Hansen fra Gáldu var med på åpningen, sier Hilde Skancke Pedersen.
Hansen ga utrrykk for at hun var grepet av utstillingen, som hun mener formidler noe som er høyaktuelt i dag:
– Jeg kjenner at jeg ble preget av utstillingen da jeg så bildene, jeg ble både glad og trist. Jeg mener jeg både kjenner igjen musikk og skaperglede, men også trusler og forfall, sier Janne Hansen.
og legger til:
– Jeg synes også at utstillingen reflekterer den tiden vi lever i, og de utfordringene urfolk verden over møter, spesielt i møte med industrien, sier hun.