– Det er en samisk mann i Karasjok-kofte som Supermann, forklarer kunstskoleeleven Siw Christina Hansen fra Vestby utenfor Oslo.
Hva har du tenkt på når du laget dette bildet?
– Det er vel egentlig bare det at en samisk mann også kan være en Supermann, altså den stereotype Supermann, slik som en hvilken som helst annen mann kan være, opplyser Hansen.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Fanget oppmerksomheten
Kunstskolen i Karasjok har i dag hatt åpen dag, der de sju elevene ved skolen har fått vise frem det de har laget så langt.
Som «faglig hjelp» har NRK fått de to ungdomsskoleelevene Ole Martin (14) og Per Kristian (14) fra Karasjok, som i dag hadde sin første utplasseringsdag i NRK.
Niendeklassingene fikk i oppdrag å velge et eller flere kunstverk, som de synes er interessant, og å fotografere kunstneren sammen med kunstverket sitt.
Valget falt på Siw Christina Hansen sitt bilde «Samisk Supermann». Guttene forklarer at de liker dette kunstverket fordi det er så annerledes.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Siw Christina Hansen blir overrasket når hun får høre at før i tiden ble de som var særdeles opptatt av samepolitikk og samiske verdier kalt «Supersamer», det vil si noen som overdrev det å være same.
– Nei, det har jeg ikke hørt om. Det er helt nytt for meg, innrømmer Hansen.
Den 28 år gamle jenta fra Vestby opplyser at hun har studert kunst før. Så fikk hun høre om Kunstskolen i Karasjok av sin slektning Ingunn Utsi, som selv er kunstner.
– Jeg syntes det hørtes interessant ut, og da valgte jeg å søke, sier Hansen.
Hva har du lært til nå?
– Jeg har lært veldig mye. Vi har laget skulpturer, filmet, fotografert, malt med akvaraller og akryl. Så det er har vært ganske mye. Det er veldig flinke lærere her, skryter hun.
Har du møtt noen ordentlige samiske supermenn her i Karasjok?
– Kanskje. Kanskje det. Det er veldig mange hyggelige mennesker her, både mannfolk og jenter, sier Siw Christina Hansen og flirer godt.
Ett- eller toårig utdanning
Kunstskolen i Karasjok kan smykke seg med tittelen verdens nordligste kunstskole.
Skolen tilbyr ettårig eller toårig utdanning med grunnleggende opplæring i blant annet tegning, maleri, skulptur, grafikk og fotografi.
– Vi er to faste lærere her. I tillegg får vi forskjellige gjesteforelesere til å lære elevene forskjellige teknikker. Dette er folk som selv til daglig lever av kunst, forklarer lærer Andreas Holtung.
Et annet bilde NRKs «faglige hjelpere» viser ekstra interesse for, er et bilde laget av Ina Tretnes fra Karasjok.
Bildet viser et dødningehode med lange horn i panna.
– Bildet har ikke noen tittel. Jeg har laget det for å øve litt mer på teknikker, forklarer Tretnes til NRK.
Du er en av de som går andre året. Har du funnet den kunstformen du har lyst til å spesialisere deg i?
– Ja, jeg tror det. Jeg liker maling og tegning best, svarer Ina Tretnes.