Hopp til innhold

Kunstelev: – En samisk mann kan også være en Supermann

I dag er det åpen dag ved Kunstskolen i Karasjok. Et av bildene som fanget folks oppmerksomhet var et bilde av en Supermann i samekofte.

Intervju med Siw Christina Hansen.

Siw Christina Hansen fra Vestby i Sør-Norge er fornøyd med opplegget ved Kunstskolen i Karasjok. Stillbilde: Per Kristian/Utplasseringselev - Film/intervju: Dan Robert Larsen

– Det er en samisk mann i Karasjok-kofte som Supermann, forklarer kunstskoleeleven Siw Christina Hansen fra Vestby utenfor Oslo.

Hva har du tenkt på når du laget dette bildet?

– Det er vel egentlig bare det at en samisk mann også kan være en Supermann, altså den stereotype Supermann, slik som en hvilken som helst annen mann kan være, opplyser Hansen.

Fanget oppmerksomheten

Kunstskolen i Karasjok har i dag hatt åpen dag, der de sju elevene ved skolen har fått vise frem det de har laget så langt.

Som «faglig hjelp» har NRK fått de to ungdomsskoleelevene Ole Martin (14) og Per Kristian (14) fra Karasjok, som i dag hadde sin første utplasseringsdag i NRK.

Niendeklassingene fikk i oppdrag å velge et eller flere kunstverk, som de synes er interessant, og å fotografere kunstneren sammen med kunstverket sitt.

Valget falt på Siw Christina Hansen sitt bilde «Samisk Supermann». Guttene forklarer at de liker dette kunstverket fordi det er så annerledes.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Per Kristian og Siw Christina Hansen

Per Kristian viser stolt bildet han har tatt av Siw Christina Hansen og hennes kunstverk.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Siw Christina Hansen blir overrasket når hun får høre at før i tiden ble de som var særdeles opptatt av samepolitikk og samiske verdier kalt «Supersamer», det vil si noen som overdrev det å være same.

– Nei, det har jeg ikke hørt om. Det er helt nytt for meg, innrømmer Hansen.

Supermann i samekofte

Supermann i samekofte.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Den 28 år gamle jenta fra Vestby opplyser at hun har studert kunst før. Så fikk hun høre om Kunstskolen i Karasjok av sin slektning Ingunn Utsi, som selv er kunstner.

– Jeg syntes det hørtes interessant ut, og da valgte jeg å søke, sier Hansen.

Hva har du lært til nå?

– Jeg har lært veldig mye. Vi har laget skulpturer, filmet, fotografert, malt med akvaraller og akryl. Så det er har vært ganske mye. Det er veldig flinke lærere her, skryter hun.

Har du møtt noen ordentlige samiske supermenn her i Karasjok?

– Kanskje. Kanskje det. Det er veldig mange hyggelige mennesker her, både mannfolk og jenter, sier Siw Christina Hansen og flirer godt.

Ett- eller toårig utdanning

Kunstskolen i Karasjok kan smykke seg med tittelen verdens nordligste kunstskole.

Skolen tilbyr ettårig eller toårig utdanning med grunnleggende opplæring i blant annet tegning, maleri, skulptur, grafikk og fotografi.

Ina Tretnes

Ina Tretnes med sitt bilde uten tittel.

Foto: Ole Martin / Utplasseringselev

– Vi er to faste lærere her. I tillegg får vi forskjellige gjesteforelesere til å lære elevene forskjellige teknikker. Dette er folk som selv til daglig lever av kunst, forklarer lærer Andreas Holtung.

Et annet bilde NRKs «faglige hjelpere» viser ekstra interesse for, er et bilde laget av Ina Tretnes fra Karasjok.

Bildet viser et dødningehode med lange horn i panna.

– Bildet har ikke noen tittel. Jeg har laget det for å øve litt mer på teknikker, forklarer Tretnes til NRK.

Du er en av de som går andre året. Har du funnet den kunstformen du har lyst til å spesialisere deg i?

– Ja, jeg tror det. Jeg liker maling og tegning best, svarer Ina Tretnes.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK