Hopp til innhold

Kun 100 sang-stemmer kom fram

For første gang skulle folket avgi stemmer via nett under årets Sami Grand Prix i Kautokeino, men tekniske problemer gjorde at ikke alle stemmene kom fram.

SGP2014

Det var ikke lett for folket å stemme via internett under årets SGP i Kautokeino.

Mange opplevde at deres stemmer ikke kom fram da de skulle stemme på den beste melodien under årets Sami Grand Prix i Kautokeino påskeaften.

Det betyr at kun 100 stemmer av det som skulle ha vært folkets stemmer kom fram. Vinner ble kåret på grunnlag av disse 100 stemmene i tillegg til juryens stemmer.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ellen J. Sara Eira

Ellen J. Sra Eira beklager at ikke alle stemmene kom fram, men sier det er lite å gjøre når det oppstår nettproblemer.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Veldig beklagelig

Styreleder i samisk musikkfestival Ellen J. Sara Eira beklager dette sterkt, og lover bedringer til neste år.

– Dette beklager jeg på det sterkeste, men internettet stoppet akkurat under stemmegivningen og stemmene kom dermed ikke fram, og slikt kan skje, sier Eira.

Vi skal først og fremst kvalitetssikre programmet slik at det ikke skal kunne forekomme tekniske problemer i den sammenheng. Men det er ikke enkelt for oss mennesker å styre nettet.

Nettstansen varte ikke så mange minuttene, men det var nok til at ikke alle stemmene kom fram innen tidsfristen, understreker Eira.

Usikker på konsekvensene

– Jeg kan ikke si hva slags konsekvenser dette hadde for resultatet, men kan heller ikke si at det ikke hadde noen konsekvenser, og jeg tror ikke det hadde endret sluttresultatet nevneverdig, sier styrelederen i samisk musikkfestival.

Eira bekrefter at det var under sangdelen at problemene oppsto, mens stemmegivingen til joikerne gikk knirkefritt. Hun vil vurdere hvordan stemmegivingen skal foregå til neste år.

– Selv om internett virker som den beste løsnongen per i dag, så må vi vurdere dette grundig til neste år, og vil vil kanskje ta i bruk mentomentere i tillegg til internett, men fagjuryen vil garantert bestå, sier hun avslutningsvis.

Hør Ellen J. Sara Eira her:

– Må evalure stemmegivingen

Festivalprodusent Klemet Anders Buljo sier at deter viktig å finne ut hva som gikk galt, og hva som eventuelt kan gjøres bedre.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klemet Anders Buljo

Produsent Klemet Anders Buljo vil evaluere saken, og se om det er noe som kan gjøres annerledes.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

Også Buljo understreker at nettproblemene varte i kun noen få minutter, og at stemmegiving via nett var den beste løsningen slik han ser det i dag.

– Tidligere har vi fått folkets stemmer via sms, men det er gammeldags, når vi bruker nettet så får hele verden muligheten til å stemme, forklarer Buljo.

Selvfølgelig må vi evalurere det som skjedde, og vi må finne ut nøyaktig hva som gikk galt, og om det er noe vi selv kunne ha gjort annerledes.

Hør Klemet Anders Buljo her:

Korte nyheter

  • NRK gáldut: Sivertsen Næss nammaduvvo guolástusministtarin

    NRK dieđuid mielde nammaduvvo jáhkkimis Hámmerfeastta ovddeš sátnejođiheaddji, Marianne Sivertsen Næss, ođđa guolástusministtarin. Dasto lea NRK ožžon dihtosii ahte dálá guolástusministtar, romsalaš Cecilie Myrseth, gis nammaduvvo ealáhusministtarin.

    Moadde beaivvi dassá beakkehii ahte stáhtaministtar Jonas Gahr Støre dáhtošii dálá ealáhusministara, Jan Christian Vestre, ges dearvvašvuođaministtarin.

    Ráđđehusas gártet molsašumit go bargiidbellodaga Ingvild Kjerkol gieskat bákkus fertii geassádit stáhtaráđđin.

    Nu son gárttai go guorahallan lea čájehan ahte su masterčálus Nord universitehtas, sulastahttá menddo olu čállosiid maid earát ovdal leat čállán ja almmuhan.

  • Avslutter vindkraftplaner: – Vi var veldig tydelige

    Loga sámegillii.

    I går kom beskjeden om at Trøndelag-baserte Aneo AS avslutter vindkraftplanene i Måsøy i Finnmark.

    Prosjektet var planlagt på Nipfjellet, hvor reinbeitedistrikt 16 Marbolon har beiteområde.

    – Det var en god nyhet. Det var godt å høre at de stopper planen, iallfall for nå.

    Det sier reindriftsutøver John Mathis Utsi. Han sier at hvis turbinene hadde blitt satt opp på Nipfjellet, hadde de mistet beiteområder.

    – Det er et utstrakt fjell, og vi hadde mistet beiteområdet. Fjellet er såpass høyt, at hvis det hadde kommet industri dit, så hadde de unngått hele området. Det var vi tydelige på.

    Et enstemmig planutvalg stemte imot vindkraftplanene, forteller Utsi, og de har opplevd god dialog med vindkraftselskapet.

    – Det må jeg si, dialogen har vært god. Vi har hatt dialog per telefon og e-post, og et dialogmøte. Så kom den beskjeden i etterkant, at de avslutter planene.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Loahpahit bieggafápmoplánaid: – Leimmet hui čielgasat

    Les på norsk.

    Ikte bođii diehtu ahte Trøndelaga fitnodat Aneo AS ii áiggo šat bargat viidáseappot bieggafápmorusttetplánaiguin Muosáin Finnmárkkus.

    Plána lei cegget bieggaturbiinnaid Niipavárrái, gos Marbolon siiddas leat guohtuneatnamat.

    – Lei hui buorre ođaš. Gal mii liikuimet go bođii diet diehtu ahte bissehit, goit dán vuoru, dien plána.

    Dan muitala boazodoalli John Máhtte Utsi. Utsi dadjá ahte jus ledje ceggen turbiinnaid Niipavárrái, de ledje sii massit boazoguohtuneatnama.

    – Dat lea viiddis várri, ja dat livčče buot manahuvvot dat boazoguohtuneana, go dat lea dan mađe alla eana ahte jos dohko lei boahtit diekkár industriija, de ledje garvit jo olles dan guovllu. Dainna mii leimmet hui čielgasat.

    Ovttajienalaš plánalávdegoddi jienastii bieggafápmoplánaid vuostá, muitala Utsi, ja bieggafápmofitnodagain lea maid leamaš buorre gulahallan.

    – Dan gal ferten dadjat ahte gulahallan gal lea leamaš buorre. Mis lea leamaš gulahallan sihke telefovnna ja e-poasttaid bokte, ja okta gulahallančoahkkin. Ja de bođii dan maŋŋá diet diehtu, ahte sii loahpahit plánaid.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget