Hopp til innhold

Markerer Den røde armés framrykking til Tana

– For enkelte kan det kanskje virke litt rart at vi reiser opp et monument som skal markere siste verdenskrig, sier lederen i Tana historielag, Ingrid Smuk Rolstad.

Krigsminnemonument i Rustefjelbma

Krigsminnemonumentet er laget av kunstner Annelise Josefsen. Det har fått navnet 'Endringer' og skal markere tyskernes brenning og rasering av infrastrukturen, tvangsevakueringen og sivilbefolkningens flukt, innsatsen til befrierne fra Den røde armé i Russland, og gjenopptakelsen av demokratiet.

Foto: Liss-Ellen Ramstad, Tana historielag

Ingrid Smuk Rolstad

Lederen i Tana historielag, Ingrid Smuk Rolstad, oppfordrer folk til overvære avdukingen av krigsminnemonumentet den 24. oktober.

Foto: Frank Ingilæ, Tana historielag

Men det er ikke krigen som jubileres, men freden. Det er Tana historielag som har tatt initiativet til krigsmonumentet som allerede er på plass utenfor kirka i Rustefjelbma i Nedre-Tana.

Selve avdukingen skjer 24. oktober med et stort arrangement. Her blir det også kunstneriske innslag hvor publikum via teaterfremføringer blir dratt tilbake i tida til 1944-tallet.

I år er det 70 år siden tyskerne brente og raserte hus, hjem og veier i Finnmark. 70 år siden befolkningen ble tvangsevakuert eller flyktet. 70 år siden den røde armé ga befolkningen i Finnmark tilbake sin frihet. Vendepunktet kom 8. november i Rustefjelbma i Tana.

Mange ufortalte historier

Ingrid Smuk Rolstad mener at det både i Tana og andre steder i Finnmark, er mange dramatiske historier som ikke er blitt fortalt.

– Som oftest hører vi bare om det som har skjedd lenger sør i landet, sier en engasjert historielagsleder.

Kjell Ballari

Det er viktig å ha et monument som markerer hendelsene og lidelsene som krigen påførte folk, mener Kjell Ballari fra Boftsa.

Foto: Frank Ingilæ, Tana historielag

Ennå lever det folk som husker. Noen av disse er tilknyttet Tana historielag. Kjell Ballari fra Boftsa i Tana er en av dem:

– Jeg husker godt hva som skjedde. De som led og slet fortjener ikke å bli glemt. Vi ville ha et monument som markerer disse hendelsene i vår dramatiske historie, sier Ballari.

Fredsmonument

De har lenge arbeidet for å få på plass et krigsminnemonument i Rustefjelbma. Minnesmerke kan like gjerne betraktes som et fredsminnemonument.

Det som startet som et lokalt initiativ fra nedre Tana har historielaget tatt videre. Dette har resultert i et svært prosjekt med Tana - og Varanger museumssiida som prosjektkoordinator og der store deler av lokalbefolkningen er i sving for å få alt klart til arrangementet og avdukingen av monumentet ved Tana Kirke.

– Det var en gledens dag da vi hadde såpass av finansieringen på plass at vi kunne bestille monumentet. En betydelig andel har kommet fra private og fra lokale lag og foreninger, uttaler en takknemlig leder for historielaget Ingrid Smuk Rolstad.

Skuffet over Sametinget

Den totale kostnadsramma for prosjektet og arrangementet er på cirka 1,4 millioner kroner. Hittil har de samlet inn totalt 970.000 kroner.

De største bidragsyterne er Forsvarsdepartementet med 350.000 kroner, mens Finnmark fylkeskommune, Fylkesmannen og Tana kommune hver har bevilget 100.000 kroner.

Også Sametinget har fått en søknad fra historielaget allerede i februar. Men per dags dato har de ennå ikke fått noe svar fra Sametinget.

– Jeg er meget forundret og skuffet over Sametinget, sier Ingrid Smuk Rolstad.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK