Hopp til innhold

Kongekrabber på plenum

Kongekrabberegler som har kastet småbåtfiskere på land, skal opp til behandling i Sametingets plenumssamling i oktober.

Sametingets plenumsmøte

Også fiskeriminister Elisabeth Aspaker er invitert til plenumssamlinga hvor Sametinget skal diskutere hvilke fangst og forvaltningsprinsipper skal gjelde for kongekrabbefisket.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Silje Karine Muotka

Sametingsråd Silje Karine Muotka gir ikke opp kampen mot de nye kongekrabberegler som har kastet småbåtfiskere i åpen gruppe på land.

Foto: Norske Samers Riksforbund

Dette opplyser sametingsråd Silje Karine Muotka.

– De plutselige forskriftsendringene for fiske av kongekrabber i slutten av juli, som stengte ut båter under seks meter i åpen gruppe, har virkelig aktualisert debatten om hvilke prinsipper som skal gjelde, forteller sametingsråd Silje Karine Muotka.

Nærings- og fiskeridepartementet har varslet full gjennomgang av forvaltningen til neste år.

– Derfor ønsker vi at Sametinget skal være i forkant og definere hvilke prinsipper vi står på, forteller Muotka i en pressemelding.

Sier nei til nedre grense

På plenumsmøtet som arrangeres i tidsrommet 6.-10. oktober, regner hun med stor støtte til de minste fiskerne, som ofte kombinerer inntekter fra krabbefisket med andre næringer.

Sametingsrådet mener at det ikke bør settes nedre grenser i fartøystørrelse.

– Det vil også være viktig å videreføre prinsippet om at det er de som taper på at krabben er der som skal ha nytte av fisket, heter det innstillingen fra sametingsrådet til plenumsmøtet

Fiskeriministeren kommer

Fiskeridirektoratets regiondirektør Hermod Larsen og fiskeriminister Elisabeth Aspaker

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker og regiondirektør Hermod Larsen i Fiskeridirektoratet er i ferd med å evaluere kongekrabbefisket.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Muotka er urolig over signalene som fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) har gitt så langt.

– Det virker som at hun ikke tar inn over seg konsekvensene disse forskriftsendringene får for folk langs kysten. Politikken er med på å rasere sjøsamisk nærings- og kulturgrunnlag, mener Muotka.

I denne sammenheng har hun beskyldt fiskeriministeren for å brutt konsultasjonsavtalen som Solberg-regjeringa har med Sametinget.

Men ministeren benekter avtalebrudd . Samtidig fastholder hun de nye krabbereglene.

Statsråden vil være tilstede på Sametinget under plenumsuka for å feire Sametingets 25-års jubileum.

- Jeg er glad for at hun kommer til Sametinget, og håper at hun tar seg tid til å høre på debatten i plenumssalen. Kongekrabbefisket er viktig for Sametinget og det samiske samfunnet, noe jeg tror ministeren vil kunne skjønne om hun overværer debatten, sier Muotka.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK