Hopp til innhold

Opplevd at sykehusene ikke klarer å formidle diagnosen

Språket er den største utfordringen for sykehusene i møtet med samiske pasienter, ifølge kommunelege Ánne Máddji Heatta Bjelland. Det er kritiske ting ved behandlingen som kan misforståes.

Kommunelege Ánne Máddji Heatta Bjelland sitter og ser på dataskjermen på kontoret hennes

Kommunelege i Kautokeino Ánne Máddji Heatta Bjelland tror på forbedringer for tilbudene til samiske pasienter dersom de rette tiltakene foretas.

Foto: Roger Manndal / NRK

– Vi har opplevd eldre pasienter som har vært på sykehus, som ikke har skjønt at de har kreft. Det forteller kommunelege i Kautokeino Ánne Máddji Heatta Bjelland.

Det er en av de mest alvorlig eksemplene på hvilke konsekvenser det har når samiske pasienter ikke får den språklige forståelsen de trenger når de møter helsenorge.

Størst utfordring – språk

Bjelland holdt mandag innlegg på Sametinget om pasienters behov og utfordringer sett fra en samisk kommune. Språket tar hun frem som den største utfordringen, og mener det er stort behov for flere samisktalende helsearbeidere.

– For også unge pasienter sier ofte at det var så bra at de kunne snakke på samisk. Mange unge vil helst snakke om følelser og vonde ting, på språket som er deres hjerte nærmest.

Enorme avstander

Sykehusavstandene i Nord er store. Folk i Kautokeino er blant de med størst avstand til sykehus, ofte tar det fem timer én vei til sykehuset i Hammerfest, og ofte bærer det direkte videre derfra til Tromsø.

På Sametinget stilte sametingsrepresentant Johan Vasara et retorisk spørsmål til helse- og omsorgsdepartementets representanter på seminaret:

– Dersom folk i Trondheim får beskjed om at det er sykehus i Oslo, vil man da si at de bosatte i Trondheim har fått dekket sitt sykehustilbud?

Ønsker et attraktivt senter

Et fullverdig sykehustilbud for pasienter fra Indre Finnmark kan være en umulig drøm. Men primærbehovene må dekkes, altså undersøkelser som ikke nødvendigvis må gjennomføres på et sykehus.

– En samisk helsepark i Karasjok med alle typer av spesialister ville vært med på å styrke samisk helsekompetanse betraktelig, og noe ville de kunne løse bedre enn sykehusene, mener hun.

Hun ønsker seg ett samisk senter der kompetansen er samlet, og tror det ville gjøre det attraktivt for samisktalende leger og annet helsepersonell å komme og jobbe i et miljø med høy kompetanse.

Helse Nord RHF var på Sametinget representert ved kommunikasjonsdirektør Kristian I. Fanghol. Han kunne bekrefte at det jobbes med å få på plass en helsepark i Karasjok om fire år.

– Da er det viktig at de samiske kommunene samarbeider om senteret, og ikke konkurrerer, fremhever Ánne Máddji Heatta Bjelland.

Fra plenumsseminaret om helse på Sametinget

På mandag arrangerte Sametinget et seminar og den nasjonale helse- og sykehusplanen. Her holder Ánne Máddji Heatta Bjelland innlegg.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Korte nyheter

  • Beitekrise i Karasjok - skuterløyper stengt

    Kriseberedskapsutvalget har erklært beitekrise i store deler av Karasjok. På grunn av dette er flere skuterløyper stengt, skriver Karasjok kommune på sin nettside.

    Løype 5 mellom Láŧevuovdi og Guovžilbohki og løype 17 Badjenjárga til Dákteroavvi stenges midlertidig.

    Løypa stenges fram til 8. april av hensyn til reindriften.

    Karasjok kommune kan stenge skuterløyper etter kommunal forskrift om snøskuterløyper § 7.

    Beitekrisen har rammet flere distrikt i Nordland, Troms og Finnmark, og har så langt berørt i overkant av 60.000 rein.
    Foto: Landbruks- og matdepartementet
  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi