Hopp til innhold

Kommunepolitiker nekter å feire samenes nasjonaldag

En kommunepolitiker i en samisk kommune vil ikke feire samenes nasjonaldag i år. Grunnen skal være at posisjonspolitikerne, etter et vedtak i kommunestyret i 2013, ble stemplet som strukturelle rasister.

Samisk flagg og norsk

Rasismestempel fører til at en kommunepolitiker ikke feirer dagen.

Foto: Falch, Knut / SCANPIX

På det sosiale mediet Facebook begrunner kommunepolitiker Johan Daniel Hætta (Ap) i Tysfjord hvorfor han ikke feirer samenes dag i år.

Kommunestyrepoltiker Johan Daniel Hætta vil ikke feire samenes nasjonaldag i år

Kommunestyrepoltiker Johan Daniel Hætta vil ikke feire samenes nasjonaldag i år.

Foto: Sander Andersen / NRK

Et vedtak i kommunestyret i Tysfjord i 2013 får nemlig konsekvenser for hans feiring av samenes nasjonaldag i år. På sin Facebook-vegg skriver Hætta følgende:

"Jeg har alltid vært stødig i mitt samiske standpunkt. Da jeg på grunn av et vedtak i kommunestyret ble sammen med andre fikk et stempel som en "strukturell rasist". Vedtaket gikk ut på at vi i posisjonen stemte i mot utredningen av distriktsmedisinsk senter på Drag. Da ble vi stemplet som rasister. På bakgrunn av dette feirer jeg ikke 6 februar i år på grunn av at jeg skjemmes over den manglende evne hos de det måtte gjelde i tanker om det kan finnes flere tanker om hvordan det samiske samfunnet kan bygges".

Dropper helsesenter i Tysfjord

I et tilsvar på noen av kommentarerene på sin egen vegg svarer kommunestyrepolitikeren igjen at han ikke lar seg styre av andre samer som er "bedre enn andre samer". Hætta avslutter dette innlegget sitt med "Fuck dem".

Personlig valg

Johan Daniel Hætta vil ikke la seg intervjue av NRK. Hætta ber imidlertid om at han refereres der han utdyper årsaken til at han i år ikke vil feire dagen, at dette beror på hans følelser, og at det er hans personlige valg.

– I år vil jeg sette fokus på det som skjedde etter at dette vedtaket ble gjort. Og i år føler jeg det slik at jeg ikke greier å føle glede over dagen.

Men det er jo flere år siden dette hendte?

– Ja, men det er mine følelser. Og selv om det er ei stund siden, så vil jeg gjerne vise dette på denne måten.

Skuffet ordfører

Ordfører Tor Asgeir Johansen i Tysfjord er både skuffet og lei seg over partikollegaens utspill og ordbruk.

– For det første er det trist at Hætta føler det slik. Han har vært markant og vært flink og gjort en tydelig markering i Tysfjord tidligere. Når du referer til det siste vil jeg si at det er noe jeg tar avstand fra. Vi må behandle hverandre med respekt, og så må vi velge våre ord med omhu.

Ordfører Tor Asgeir Johansen er skuffet over sin partikollega og medpolitiker.

Ordfører Tor Asgeir Johansen er skuffet over sin partikollega og medpolitiker.

Foto: Sander Andersen / NRK

Er det en kommunestyrerepresentant verdig å skrive slikt på et sosialt medium?

– Kommunetyret er jo kommunens øverste folkevalgte organ. Vi har et ansvar for på hvilken måte vi uttrykkes oss overfor andre. Folket ser jo på det som det øverste folkevalgte organ, og da skal vi opptre som gode eksempler. Sånt ordbruk trenger vi ikke bruke, ei heller i sosiale medier.

Uforstandighet

Kommunepolitiker for Felleslista/Høyre i Tysfjord Lars Filip Paulsen blir skuffet over slike uttalser på Facebook, og uttaler i korthet:

Kommunestyrepoltiker Lars Filip Paulsen (H)

Kommunestyrepoltiker Lars Filip Paulsen (H)

Foto: Sander Andersen / NRK

– Det er rett og slett uforstandighet. Kommunepolitikere bør ikke komme med slike uttalelser i det offentlige rom.

Nå gjør de et nytt forsøk på å planlegge helsesenter

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.