Hopp til innhold

Seks kokebøker som lærer deg å lage amerikanske urfolks spesialiteter

Er du nyskjerrig på hvordan maten til amerikanske urfolk smaker? Nå kan du selv lære å lage det.

Smoked Salmon Mousse, kokebøker

Smoked Salmon Mousse er en av rettene du kan lære å lage. De seks kokebøkene har spesialiteter til nesten enhver anledning.

Foto: Montasje / NRK

Nå er det den tiden på året der løvet har falt fra trærne, hvit rim har begynt å dekke det meste i naturen og vinteren er i anmarsj.

Den canadiske statskanalen CBC har laget en oversikt over seks kokebøker, som inneholder retter som kan hjelpe deg å holde varmen gjennom en lang vinter.

1. «Where People Feast: An indigenous Peoples’ Cookbook»

An indigenous Peoples’ Cookbook
Foto: Pressebilde

Denne kokeboken er skrevet av Dolly Watts og Annie Watts. Boka fokuserer på den canadiske vestkystens eget kjøkken, og tar for seg av områdets rike sjømat, vilt, frukt og grønnsaker. Andre ingredienser er vilt, rype, laks, krabbe, bær.

Dolly Watts og hennes datter Annie er fra Gitk'san First Nation i British Columbia, og er eierne av «Liliget Feast House» i Vancouver, den eneste First Nations gourmet restaurant.

I nesten to tiår har Dolly, og senere Annie, fokusert på å betjene eget kjøkken som består både av det tradisjonelle og moderne.

Mange av oppskriftene er full av historie. Andre er moderneog inspirert av andre retter både fra fjern og nær.

Dolly og Annie sin bok er kulminasjonen av en menneskealder med arbeid dedikert til å introdusere folk til de ekstraordinære rettene som er ekte nordamerikanske.

Oppskriftene inkluderer Smoked Salmon Mousse, Indian Tacos, viltkjøttboller, grillet fasanbryst, Blackberry-Glasert Beets, villris pannekaker, tang og lakserogn suppe, og Wild Blueberry Cobbler.

2. «A Feast for All Seasons – Traditional Native Peoples’ Cuisine»

Forfatteren av denne boken er Andrew George Jr. Han tilhører Wet'suwet'en Nation i Canada, er en godt respektert kokk og instruktør som har brukt de siste 25 årene fremme tradisjonell First Nations mat.

A Feast for All Seasons
Foto: Pressebilde

I et gjestebud for alle årstider, skrevet i samarbeid med Robert Gairns, har han samlet urfolks oppskrifter som har ingredienser fra land, sjø og himmel; elementer av en varig mat som illustrerer respekt for miljøet og dens skapninger, og anerkjennelse av den åndelige kraften som mat kan ha i våre liv.

De 120 oppskriftene inneholder lekre, «lag det hjemme»-retter som: Laks og Fiddlehead Stirfry, fyllt villand, grillet østers, stekt har med Wild Cranberry Glaze, Clam Fritters, og ville blåbær Cookies.

Boken inneholder også oppskrifter med eksotiske ingredienser som gir et fascinerende innblikk i historien til urfolkenes mat: Moose Chili, kokt Porcupine, røkt beverkjøtt, og braisert bjørn.

Denne unike kokeboken er en hyllest til en varig matkultur - forankret i tradisjon og kraften i naturen. Dette overlever tidens tann.

3. «Spirit of the Harvest»

Forfatterne av denne kokeboken er Beverly Cox og Martin Jacobs. De har gjort en nøye research til kokeboken, som presenterer 150 autentiske oppskrifter fra hele USA.

Spirit of the Harvest
Foto: Pressebilde

Kjennetegnet for rettene er at de er helsebringende og smakfulle. Her er både villris, mais, bønner, solsikkefrø, vilt, bøffel, fugl og fisk.

«Spirit of the Harvest» har tradisjonelle retter fra Cherokee, Chippewa, Navajo, Sioux, Mohegan, Iroquois, Comanche, Hopi, Haida, og mange andre nordamerikanske stammer.

Blant dem er oppskrifter på slike varierte retter som Cherokee Rød og Grønn mixit, Choctaw Fil-Crawfish Stew, Wild Rice og Venison Stuffed Pumpkin, Indian Tacos, Navajo Peach Crisp, Roast Duck fylt med vill ris og Wild muschrooms, Elk Stew med Acorn Dumplings , røktlaks suppe, Ember Stekt Buffalo, Skokomish Steamed Seafood, Mohegan Succotash, Iroquois Leaf Brød, og pisket bringebær og honning.

Mange av oppskriftene kommer fra kjente kokker som er medlemmer av de ulike stammene, og alle oppskriftene er lette å tilberede ved hjelp av moderne kjøkkenteknikker.

4. «Modern native Feasts: Healthy, Innovative, Sustainable Cuisine»

Modern native Feasts
Foto: Pressebilde

Denne kokeboken er skrevet av Andrew George Jr. Han var var kjøkkensjef for produksjonen av urfolks mat under vinter-OL i Vancouver 2010.

Hans fantasifulle menyer gjenspeiler det mangfoldige nye kulinariske landskapet samtidig er oppmerksom på en ærbødighet for land og sjø, noe som gjenspeiler den økende interessen for et kjøkken som beveger seg raskt inn i det trendye og som kan bli den neste store blant mattrender.

Andrew jobber også aktivt for å gjøre urfolks mat sunnere og mer næringsrik.

Hans oppskrifter er lettere, mindre caloriholdige og inkluderer asiatiske innslag, slik som bisonribbe med Thai-krydder og en sushi roll med forskjellig kokt fisk innpakket i nori.

Andre retter inkluderer viltbygg suppe, wild berry crumble, havasparges salat, og bøffel tourtiere.

Nishabe Delights
Foto: Pressebilde

5. «Nishnabe Delights»

En kokebok av Mary Lou Fox og illustrert av Martin Panamick.

«Nishnabe Delights» er en bok med oppskrifter hentet fra Ojibwe og Odawa stammene i Manitoulin Island og North Shore på Lake Huron.

Denne fantastiske kokeboken har tradisjonelle matvarer som Roast Partridge, Roast Venison, Sweet and Sour Rabbit, Blueberry fiskepudding, Roast Goose, fiskesuppe, Rabbit Sandwich Spread, Roast Beaver, Berry Cobbler, røkt Sucker, og andre herligheter.

6. «Kakhwakon Cookbook»

Dette er en kokebok sponsot av Mohawk Indian Housing Corp.

Kakhwakon betyr «god mat» på Mohawk språket.

Boken inneholder en samling oppskrifter av stammemedlemmer. Tradisjonelle innfødte matoppskrifter inkluderer Corn Soup, Indian Tacos, korn brød, og stekt brød.

The Paleolithic kosthold, også populært kalt huleboer kosthold, steinalder kosthold og jeger-sanker kosthold, er et moderne ernæringsmessig kosthold designet for å etterligne, så langt som mulig ved hjelp av moderne mat, kosthold ville planter og dyr spist av mennesker i uminnelige tider.

Kakhwakon Cookbook
Foto: Pressebilde

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK