Hopp til innhold

Klimatoppmøte skuffet urfolkene

Vakre ord, men tomme løfter.

- Vakre ord, men tomme løfter.
Det var reaksjonen til urfolkene når verdenstoppene var samlet under de forente nasjoners(FN) klimatoppmøte, for å diskutere hvordan de skal unngå global oppvarming.

Urfolk tror ikke på løftene som verdenstoppene kom med under klimatoppmøtet i New York. Reporter Liv Inger Somby Foto/red. Roger Manndal.

Det var reaksjonen til urfolkene når toppledere var samlet under FNs klimatoppmøte i New York tirsdag.

De var samlet for å diskutere hvordan de skal takle utfordringene som global oppvarming gir til verdenssamfunnet.

Vifter med penger mens øyer synker

– Åkrene våre dør fordi jorda er fylt med saltvann, sier Samson Viulu fra Salomon øyene.

– Øyene hvor vi bor synker, fortsetter han.

Selv om de statlige lederne lover store beløp, milliarder av dollar, for å forhindre klimaoppvarming, så sier Samson:

– Det ville vært billigere å høre på urfolk.

Øyene som Samson kommer fra er sterkt preget av global oppvarming.

– Alle våre vannkilder inneholder salt, fordi havnivået har steget og forurenset
elvene, og vi har ikke andre vannkilder. Stedene vi lekte ved stranda er ikke lenger der, forteller han.

Forsøker å oppnå to graders målet

Norges statsminister Erna Solberg vet hvilken situasjon urfolk i Stillehavet er i, og vil kjempe for at industrilandene skal kutte ned på klimautslippene.

– Det er en av de store grunnene til at vi må forsøke å nå to graders målet. At vi ikke mister en hel rekke land og kulturer som en konsekvens av dette, sier Solberg.

Målet til industrilandene er å unngå mer enn 2 graders årlig global oppvarming.

Klimatoppmøtet har glemt urfolkene

Leder for FNs permanente forum for urfolk, Dalee Sambo-Dorrough, representerer 370 millioner urfolk.

Hun påpeker at det er urfolk som er tapere i klimadiskusjonen, og for henne ser det ut som om klimatoppmøtet har glemt naturfolket. Det er de som lider av klimaoppvarming, understreker hun.

– Jeg tror ikke de har omfavnet urfolksperspektiv med tanke på konsekvensene klimaendringene har på deres landområder og samfunn, sier hun.

– Sweet talk

Salomon øyenes sønn, Samson Viulu, sier det best på engelsk.

– Topplederne snakker kun med deres «sweet talk». De vil imponere verden, sier Samson.

Han ser ikke at topplederne vil oppnå deres mål, men de er flinke til å late som.

– De må involverer urfolk i hele prosessen, sier Samson.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK