Hopp til innhold

– Arktiske urfolk spesielt sårbare

FNs siste klimarapport slår fast at klimaendringene allerede rammer samfunn og mennesker verden over. Arktiske urfolk og reindriftsutøvere er blant disse.

Reporter/team: Samuel Idivuoma og Roger Manndal.

FNs klimapanel offentliggjorde i natt sin andre delrapport om klimatrusselen. Rapporten omhandler konsekvenser av klimaendringer og slår fast at menneskeskapte klimaforandringer allerede er i gang, og at fortsatte utslipp vil øke den globale oppvarmingen.

Arktiske urfolkssamfunn er blant de som er mest utsatt for klimaendringer, og man har også sett hvor raskt klimaendringene faktisk skjer i arktiske strøk.

Reindriftsutøvere opplever blant annet hvordan temperaturen om vinteren varierer oftere enn før. Med mildere vær smelter snøen, og som da lager islag i snøen som igjen "låser" og blokkerer beitene for reinsdyra.

Dyrene får ikke tak i mat og sulter.

– Jeg antar at det er en enkel ting å forstå; de som er mest avhengig av naturen vil også være mest sårbar når naturen forandrer seg i Arktis, sier Anders Oskal.

Han er direktør ved International Centre for Reindeer Husbandry (ICR) og er medforfatter av FNs klimarapport del to som ble offentliggjort natt til i dag.

– Rapporten gir all grunn til å være bekymret både i et langsiktig perspektiv, men også et klart signal til verdens ledere om at man må ta dette på alvor nå. Reagere på det.

–Økonomisk utvikling og ressursutvinning skjer i et raskt økende tempo over hele Arktis. Det gjør at urfolk som lever i disse områdene får knapt med tid og mindre muligheter til å tilpasse seg endringene. Urfolk som lever i en tradisjonsnæring er avhengig av de samme landområdene som andre vil bruke til industrielle formål, sier Oskal.

Klimakonsekvenser for Arktis

For Arktis er klimaendringer nært knyttet til jakten på naturressurser. I arktiske strøk er det store reserver av mineraler, og potensielt store reserver av uoppdagede kilder til mineraler, olje og gass.

Med klimaoppvarmingen og issmeltingen blir også nordlige landområder gjort tilgjengelig for industriell utvikling, noe som igjen truer beiteområder for reindrifta og urfolks tradisjonelle livsstil. Det er samtidig forventet at det vil være en sterk økning i olje- og gassrelatert utvinning i nordlige arktiske strøk i fremtiden.

I rapporten som omhandler polare og arktiske strøk er dette hovedfunnene:

  • Arktiske urfolk og reindriftsutøvere er allerede hardt rammet av klimaendringene.
  • Konsekvensene for helse og trivsel på grunn av klimaendringene er betydelige, og er antatt å øke spesielt for urfolkene i Arktis.
  • Urfolkssamfunnene må samtidig være klar over andre stressfaktorer i tillegg til de faktiske klimaendringer, som for eksempel industriell utvikling, forurensning, endringer i arealpolitikk, endrede styringsformer, fattigdom og marginalisering.
  • Det er et behov for økt samproduksjon av mer robuste løsninger som kombinerer vitenskap og teknologi med urfolks tradisjonskunnskap.
  • Vitenskap og tradisjonskunnskap kan sammen være med å skape en forståelse av klimaendringene, som igjen kan danne grunnlag for mer effektive løsninger og teknologiske nyvinninger.
  • Kommunikasjon, utdanning og opplæring må forbedres.
Issmelting

Et av de store klimaendringene som skjer i polare strøk er raskere smelting av is og snø. Det er noe som også urfolk i Arktis kjenner til.

Foto: NASA Goddard Photo and Video (CC BY 2.0)

– Endringene er her allerede

Klimaforsker og professor II ved både UArtic og universitetet i Tromsø, Dr. Robert Corell sier til NRK at man ikke lenger kan stanse klimaendringene, nå må verden tilpasse seg.

– Endringene er allerede her. Isen smelter fort, tregrensen flytter seg. Selv om vi ikke ennå vet hvor alvorlig utfallet vil bli, så vet vi iallefall at livet i arktis vil forandre seg.

Selv om funnene i FN-rapporten er alvorlig, så finnes det løsninger, sier forskeren. Energiutvinningen må endres, det må bli slutt på CO2-forurensning.

– Det er den største utfordringen vi står overfor i dag, å forandre utvinningen fra det vi gjør i dag til noe annet, sier han.

Reindrifta har vært bekymret lenge

– Vi har i flere år pekt på klimaendringer som en av de viktigste og største utfordringene som reindrifta står overfor i et langsiktig perspektiv, sier Dr. Mikhail Pogodaev, styreformann i Verdensforbundet for reindriftsfolk (WRH).

Mikhail Pogodaev sier at den største utfordringen som man ser per i dag er tap av beiteområder til annen næring; nemlig industri som utvinner ressurser som olje-, gass og mineraler.

Med klimaendringene nå og i tiden som kommer, vil utfordringen også være at disse åpner opp for økonomisk vekst for andre interesser.

– Kombinasjonen av faktorer som klimaendringer, bortfall og tap av tradisjonelle landområder og sosioøkonomiske endringer er det vi bekymrer oss mest for, sier styreformann Mikhail Pogodaev.

Reinsamling i Lovozero

Reindriftsutøvere i arktis har sin næring i landområder som stadig flere industrielle næringer vil ha innpass i. Spesielt reindrifta i Mongolia og Kina opplever klimaendringer og økt industri i sin hverdag.

Foto: ALISSA DE CARBONNEL / AFP

Fokus på tradisjon

Det internasjonale reindriftsinstituttet (ICR) er nå i gang med å etablere et eget institutt om arktiske urfolks tradisjonelle matkunnskap som et ledd i å møte endringene som allerede skjer og som vil skje i fremtida.

Instituttet skal samle inn, dokumentere, forske og utdanne i temaer knyttet til tradisjonell mat- og kostkultur, og skal administrerers under det arktiske universitetet (UArctic), som består av 140 forsknings- og utdanningsinstitusjoner fra hele Arktis.

– Klimaendringer handler også om hva vi skal spise i fremtiden. Arktiske urfolks mattradisjoner er ukjent for verden utenfor, men med den globale trenden med å spise sunn mat, så er det også interessant for andre, sier Svein D. Mathiesen, biologiprofessor ved ICR.



Korte nyheter

  • Britta Marakatt-Labba utnevnt til æresmedlem

    Loga sámegillii.

    Britta-Marakatt Labba ble utnevt til nytt æresmedlem i Samisk Kunstnerforbund under forbundets årsmøte 14. april. Det skriver de i en pressemelding.

    Over 23.000 besøkende de to første ukene på Marakatt-Labba utstilling.

    «For hennes eksepsjonelt kvasse sting som spenner over kunstverdenen. Hennes kunstneriske arbeid har formidlet samiske historier, følelser og levekår gjennom kunst. Med sine unike verk har hun blitt en av de mest fremtredende samtidskunstnerne.»

    Det er en del av begrunnelsen for hvorfor Marakatt-Labba utnevnes som æresmedlem.

    Marakatt-Labbas utstilling «Sylkvasse sting» fikk en sekser av NRKs kunstkritiker.

    Britta Marakatt-Labba
    Foto: Susanne Hætta
  • Britta Marakatt-Labba ođđa gudnemiellahttu

    Les på norsk.

    Britta Marakatt-Labba lea Sámi Dáiddačehpiid Searvvi ođđa gudnemiellahttu. Dan mearridii Sámi Dáiddačehpiid searvvi jahkečoahkkin cuoŋomanu 14. beaivvi, čállet preassadieđáhusas.

    Guovtti vahkkus fitne 23.355 olbmo Nationálamuseas geahččamin Britta Marakatt-Labba dáiddačájáhusa.

    «Su erenoamáš bastilis sákkaldagain mat johtet miehtá dáiddamáilmmi. Su dáiddalaš barggut leat gaskkustan sámi muitalusaid, dovdduid ja eallindiliid dáidaga bokte. Su erenoamáš dáidagiin lea šaddan okta dain eanemus mearkkašahtti dálá áiggi dáiddáriin.»

    Die lea oassi searvvi ákkastallamis, ahte manne Marakatt-Labba válljejuvvo gudnemiellahttun.

    Britta Marakatt-Labba dáiddačájáhus, «Bastilis sákkaldagat» oaččui guđeča NRK:a dáiddaárvvoštallis.

    Britta Marakatt-Labba
    Foto: Susanne Hætta
  • Ánndaris Rimpi skal lede Samiske Komponister

    Loga sámegillii.

    Ánndaris Rimpi er en lulesamisk komponist, lydkunstner og sanger fra Oalloluokta i Jokkmokk kommune. Rimpi er valgt til å lede Samiske Komponister

    Han komponerer danseforestillinger, teatre, kunst og kor. Han deltok også på årets Sámi Grand Prix, og har skrevet musikk til Carte Blanche, Det norske teatret, og er representert på Nasjonalmuseet.

    Rimpi har ambisjoner for embetet:

    – Jeg vil gjerne vise den utrolige bredden som finnes blant våre medlemmer, sier Rimpi til NRK.

    – Fra lydkunstnere, populærmusikkkomponister, musikkprodusenter til komponister av klassisk musikk og eksperimentell samisk musikk.

    Ánndaris Rimpi
    Foto: Luke Meisel