Hopp til innhold

Klager på skolenedleggelse: – Barna blir nå sittende to timer i skolebuss hver dag

Tidligere sametingspolitiker mener kommunen bryter FNs barnekonvensjon. – Barnas stemmer er ikke hørt i denne saken, skriver han i klagebrevet til fylkesmannen.

Jánoš Trotsen

KRITISK TIL SKOLENEDLEGGELSE: Jánoš Trosten fra Tana var sametingsrepresentant fra 2001 til 2009. I tillegg var han partileder for Norske Samers Riksforbund (NSR) fra 1998 til 2001.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det er 100 kilometer tur-retur fra Sirma til Tana bru. Dette betyr hele to timer daglig i skoleskyss. På én uke vil disse barna sitte ti timer i skoleskyss. I løpet av et helt skoleår utgjør dette 380 timer. For å forstå dette bedre, blir dette faktisk hele 16 døgn i skoleskyss i løpet av 190 skoledager.

– Det er etter min mening ikke forsvarlig.

Dette skriver tidligere sametingspolitiker, Jánoš Trosten, i sitt klagebrev til Fylkesmannen i Finnmark.

Den siste tids nedleggelser av samiske skoler på norsk side har skapt reaksjoner.

Både Sameskolen for Midt-Norge i Hattfjelldal, og Sirma oppvekstsenter i Tanadalen i Øst-Finnmark, ble begge nylig vedtatt nedlagte.

Nå har Trosten valgt å klage inn den sistnevnte av disse to nedleggelsene til staten.

Nedleggelsen av Sirma oppvekstsenter medfører at elevene her må fra nå av gå på Tana sameskole ved kommunesenteret Tana bru – 47 kilometer unna.

Ungdomsskole elever i Sirma

MANGEÅRIG NEDLEGGELSESSPØKELSE: Oppvekstsenteret i Sirma i Øst-Finnmark, har i mange år eksistert nærmest på nåde. Senteret er foreslått nedlagt en rekke ganger over mange år. Dette bildet er tatt i 2007, da senteret også ble foreslått nedlagt.

Foto: Sirma skole

– Kommuner skal følge FN-konvensjon

Jánoš Trosten skriver at han ber fylkesmannen vurdere om Tana kommunes budsjettvedtak fra begynnelsen av desember i år, da Sirma oppvekstsenter ble vedtatt nedlagt, strider mot FNs barnekonvensjon.

– Også kommunestyrene er forpliktet til å følge konvensjonen – også kommunestyret i Tana. I dette tilfellet er det ikke lagt opp til at barnas stemme skal høres og anerkjennes.

– Et skoleår har 190 dager og det vil bety at barna på Sirma skole vil miste retten til hvile og fritid og som i neste instans bryter med konvensjonens tanke. Barn trenger minst 9–10 timer søvn i døgnet. Jeg viser her til en uttalelse av helsesøsteren i Nesseby kommune ved skolestart 2015. Budsjettvedtaket i Tana kommune fratar barna på Sirma skole denne nødvendigheten, samt at barnas rett til fritid og lek i hjemmene innskrenkes til ytterpunktet.

– Å flytte barn fra Sirma skole til sameskolen ved Tana bru, vil innebære et stort inngripen i disse barnas rett.

– Fire elver ikke nok

Hartvik Hansen (Felleslista)

– FOR LITE ELEVER I SIRMA: Det mener kommunestyrerepresentant i Tana, Hartvik Hansen (Árja). Han stemte for nedleggelsen i lag med AP, Samefolkets parti og SV.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Nedleggelsen rammer fire faste elever i skolealder, og to barn i barnehagealder.

– Vi har tidligere uttalt at vi vil beholde oppvekstsenteret i Sirma, men kun hvis det er grunnlag for det. Det er det ikke nå, og det må enhver forstå.

– Til nå har det jo nesten vært flere lærere enn elever ved oppvekstsenteret, noe som ikke er rimelig.

Dette uttalte Hartvik Hansen rett i etterkant av kommunestyrevedtaket.

Sirma oppvekstsenter nedlagt

På barneministerens bord

Trosten skriver at han er kjent med at et kommunalt budsjettvedtak ikke kan påklages.

– Men fylkesmannen bør som tilsynsmyndighet fokusere på andre faktorer enn bare rene budsjettall i denne saken. Jeg ber fylkesmannen vurdere om budsjettvedtaket i Tana kommunestyre er forenlig med FNs barnekonvensjon, og i særdeleshet artikkel 31.

Trosten har sendt kopi av sin klage til både Barneombudet, og barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp).

Også i fjor ble Sirma oppvekstsenter foreslått nedlagt, men da vedtok kommunen å beholde skoletilbudet, til det nå nylig ble vedtatt nedlagt.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK