Hopp til innhold

Klager på skolenedleggelse: – Barna blir nå sittende to timer i skolebuss hver dag

Tidligere sametingspolitiker mener kommunen bryter FNs barnekonvensjon. – Barnas stemmer er ikke hørt i denne saken, skriver han i klagebrevet til fylkesmannen.

Jánoš Trotsen

KRITISK TIL SKOLENEDLEGGELSE: Jánoš Trosten fra Tana var sametingsrepresentant fra 2001 til 2009. I tillegg var han partileder for Norske Samers Riksforbund (NSR) fra 1998 til 2001.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det er 100 kilometer tur-retur fra Sirma til Tana bru. Dette betyr hele to timer daglig i skoleskyss. På én uke vil disse barna sitte ti timer i skoleskyss. I løpet av et helt skoleår utgjør dette 380 timer. For å forstå dette bedre, blir dette faktisk hele 16 døgn i skoleskyss i løpet av 190 skoledager.

– Det er etter min mening ikke forsvarlig.

Dette skriver tidligere sametingspolitiker, Jánoš Trosten, i sitt klagebrev til Fylkesmannen i Finnmark.

Den siste tids nedleggelser av samiske skoler på norsk side har skapt reaksjoner.

Både Sameskolen for Midt-Norge i Hattfjelldal, og Sirma oppvekstsenter i Tanadalen i Øst-Finnmark, ble begge nylig vedtatt nedlagte.

Nå har Trosten valgt å klage inn den sistnevnte av disse to nedleggelsene til staten.

Nedleggelsen av Sirma oppvekstsenter medfører at elevene her må fra nå av gå på Tana sameskole ved kommunesenteret Tana bru – 47 kilometer unna.

Ungdomsskole elever i Sirma

MANGEÅRIG NEDLEGGELSESSPØKELSE: Oppvekstsenteret i Sirma i Øst-Finnmark, har i mange år eksistert nærmest på nåde. Senteret er foreslått nedlagt en rekke ganger over mange år. Dette bildet er tatt i 2007, da senteret også ble foreslått nedlagt.

Foto: Sirma skole

– Kommuner skal følge FN-konvensjon

Jánoš Trosten skriver at han ber fylkesmannen vurdere om Tana kommunes budsjettvedtak fra begynnelsen av desember i år, da Sirma oppvekstsenter ble vedtatt nedlagt, strider mot FNs barnekonvensjon.

– Også kommunestyrene er forpliktet til å følge konvensjonen – også kommunestyret i Tana. I dette tilfellet er det ikke lagt opp til at barnas stemme skal høres og anerkjennes.

– Et skoleår har 190 dager og det vil bety at barna på Sirma skole vil miste retten til hvile og fritid og som i neste instans bryter med konvensjonens tanke. Barn trenger minst 9–10 timer søvn i døgnet. Jeg viser her til en uttalelse av helsesøsteren i Nesseby kommune ved skolestart 2015. Budsjettvedtaket i Tana kommune fratar barna på Sirma skole denne nødvendigheten, samt at barnas rett til fritid og lek i hjemmene innskrenkes til ytterpunktet.

– Å flytte barn fra Sirma skole til sameskolen ved Tana bru, vil innebære et stort inngripen i disse barnas rett.

– Fire elver ikke nok

Hartvik Hansen (Felleslista)

– FOR LITE ELEVER I SIRMA: Det mener kommunestyrerepresentant i Tana, Hartvik Hansen (Árja). Han stemte for nedleggelsen i lag med AP, Samefolkets parti og SV.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Nedleggelsen rammer fire faste elever i skolealder, og to barn i barnehagealder.

– Vi har tidligere uttalt at vi vil beholde oppvekstsenteret i Sirma, men kun hvis det er grunnlag for det. Det er det ikke nå, og det må enhver forstå.

– Til nå har det jo nesten vært flere lærere enn elever ved oppvekstsenteret, noe som ikke er rimelig.

Dette uttalte Hartvik Hansen rett i etterkant av kommunestyrevedtaket.

Sirma oppvekstsenter nedlagt

På barneministerens bord

Trosten skriver at han er kjent med at et kommunalt budsjettvedtak ikke kan påklages.

– Men fylkesmannen bør som tilsynsmyndighet fokusere på andre faktorer enn bare rene budsjettall i denne saken. Jeg ber fylkesmannen vurdere om budsjettvedtaket i Tana kommunestyre er forenlig med FNs barnekonvensjon, og i særdeleshet artikkel 31.

Trosten har sendt kopi av sin klage til både Barneombudet, og barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp).

Også i fjor ble Sirma oppvekstsenter foreslått nedlagt, men da vedtok kommunen å beholde skoletilbudet, til det nå nylig ble vedtatt nedlagt.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK