Hopp til innhold

– En berikelse for meg

Avtroppende biskop Per Oskar Kjølaas takker spesielt de samiske menighetene for de mest dyrebare opplevelsene i hele hans yrkesliv. Nå trer han av etter 40 år i prestevirket.

Per Oskar Kjølaas

Per Oskar Kjølaas (66) går av som biskop i morgen. Det blir både et etterlengtet og vemodig farvel tror biskopen selv.

Foto: Kenneth Hætta / Den norske kirke

– Jeg har selv valgt å slutte, men det er en veldig rar følelse. Det skal bli godt med med fri og jeg tror at dette er riktig for meg, men samtidig kjenner jeg på at det kommer til å bli et enormt savn, sier avtroppende biskop Per Oskar Kjølaas.

I morgen søndag har han sin avskjedsgudstjeneste som biskop i Tromsø Domkirke klokken 11.00, etter at han allerede i fjor varslet sin avgang . Flere representanter fra norsk og samisk kirkeliv, politikk og andre nasjonale organer vil være tilstede under avskjedsgudstjenesten.

Men det er ikke i sitt embete som biskop at han selv har sine sterkeste opplevelser fra. Kjølaas sier at de fineste minnene tar han med seg fra sitt presteliv i samiske menigheter, alt fra konfirmasjoner til barnedåp.

– Å være en støtte, en rådgiver og en tilstedeværende prest i livets mange faser har gitt meg så mye. Jeg vil takke de samiske menighetene for alt det gode som de har gitt meg. Jeg har fått lære språket, være en del av den samiske kulturen og fått jobbe med samiske kirkespørsmål. Det har vært svært dyrebart for meg, en stor berikelse i mitt liv, sier Per Oskar Kjølaas.

Tung balansegang

Kjølaas ble innsatt som biskop i 2001 og er også den første samiske biskopen i Norge. Biskopen har heller aldri lagt skjul på at det samiske er viktig for ham, heller tvert imot. Blant annet har har talt varmt for å akseptere "lihkadus" eller åndelig ekstase i kirka, som tidligere var vanlig i samisk kirkeliv.

Offentligheten har også lært han å kjenne som en uredd og varm biskop med en spesiell omtanke for minoritene, blant annet var han en tydelig stemme da romsaken var oppe i media for noen år siden og han har også jobbet for at homofile skal kunne få gifte seg i kirka .

Men mediene fattet også interesse for hans eget privatliv da Kjølaas som første biskop i Norge gjennomgikk skilsmisse i 2007, og senere giftet seg på nytt igjen.

Å balansere privatlivet med biskopembetet har vært krevende, medgir han.

– Tiden etter dette ble veldig tung for oss alle, både for kirken, for meg og min familie. Det var tider da veien frem til alteret og talerstolen føltes spesiell tung å gå for meg og det var mye tvil i meg. Men samtidig opplevde jeg mye omsorg og støtte fra folk rundt meg som motiverte meg til å fortsette. Det viser at selv om kirka er tydelig på hva som er rett og hva som er galt, så er det alltid rom for tilgivelse og en ny start. Det gjelder både presten og menigheten.

Bispekollegiet i Den norske kirke

Bispekollegiet i Den norske kirke var samlet i Trondheim i 2011 da biskop Helga Haugland Byfuglien ble innsatt som preses (ledende biskop).

Foto: Alley, Ned / NTB scanpix

Smertefullt brudd i Kautokeino

Per Oskar Kjølaas var sokneprest i Kautokeino frem til 1986, og har et spesielt forhold til menigheten der. Oppbruddet i menigheten i 1995, da daværende sogneprest Olav Berg Lyngmo i Kautokeino i 1995 brøt med biskop Ola Steinholt fordi biskopen støttet homofilt samliv, var tøft for Kjølaas.

Og da den samme soknepresten et par år senere ble avsatt av regjeringen fordi han vigslet den kontroversielle nylig avdøde presten Børre Knudsen til biskop av den selvproklamerte Strandebarm prosti i kirka, tok Kjølaas det svært tungt.

– Det var en stor smerte for meg å oppleve at menigheten nesten ble ødelagt. Å se sin gamle menighet stå splittet i to, uten prest i så mange år var og er fortsatt veldig smertefullt for meg, sier han til NRK i dag.

Biskop Per Oskar Kjølaas i Nesseby kirke

Biskop Per Oskar Kjølaas har besøkt mange menigheter i samiske områder opp gjennom årene. Dette bildet er fra Nesseby kirke i 2010.

Foto: Thor Werner Thrane / NRK

Formet av samisk aktivisme

Per Oskar Kjølaas som vokste opp i Sør-Varanger i Finnmark med det han selv har karakterisert som «en samisk bestemor på loftet», hadde bare hørt litt samisk da han på slutten av 70-tallet kom som prest til Kautokeino. Dette var på den tida da samiske rettighetsspørsmål ble satt på dagsorden med den berømte Alta-konflikten, og som farget hele tilværelsen spesielt til folk i nord.

Kjølaas sin tid som prest i den samiske menigheten har utvilsomt formet han – noe som har fulgt han resten av sitt liv, sier generalsekretær Tore Johnsen i Samisk kirkeråd til NRK Sápmi.

– Siden 70-tallet har vi opplevd at samisk språk og samiske samfunnsinteresser har vært veldig viktig for Kjølaas. Vi har sett det tydelig i både hans kirkelige aktiviteter ved at han har tatt i bruk språket og med tematikk i preken, men også som en sterk stemme i offentligheten som en forsvarer av det samiske.

Veiviser og brobygger

Tore Johnsen, generalsekretær i Samisk kirkeråd

Generalsekretær Tore Johnsen i Samisk kirkeråd berømmer biskopen for hans mangeårige innsats for det samiske kirkeliv.

Foto: Berit Nystad / NRK

Tore Johnsen i Samisk kirkeråd sier at Kjølaas har vært veldig viktig for samisk kirkeliv ikke bare i sitt virke som biskop, men i alle sammenhenger som han vært i de siste 40 årene.

– Jeg vil si det så sterkt som at han har vært en viktig veiviser, forkjemper og brobygger i samisk kirkeliv. Han har vært en forsvarer av det samiske språk og kultur i både den norske kirken og i offentligheten forøvrig. Hans stemme har hele tiden vært krystallklar, han har skapt en trygghet og nærhet til det samiske overalt hvor han har vært. Han har løftet det samiske på ikke-samiske arenaer på alle nivåer, sier Tore Johnsen.

På 80-tallet startet prosessen med å styrke det samiske kirkelivet i Den Norske Kirken, og siden da har det vært en stor utvikling på dette feltet.

Johnsen sier at Kjølaas var viktig i dette innledende arbeidet som medlem av norsk kirkeråd. Kjølaas har også jobbet som samisk bispekapellan, samisk bibeloversetter og således vært sentral i arbeidet med å få en egen samisk bibel, og han har jobbet som prost i Indre-Finnmark spesielt tett med de samiske menighetene.

Forsvinner ikke fra samisk kirkeliv

Men selv om Per Oskar Kjølaas nå takker for seg som biskop i Nord-Hålogaland, så vil ikke han forsvinne fra samisk kirkeliv. Han har mange planer for fremtida.

– Jeg vil alltid være prest, og kanskje jeg vil avholde noen gudstjenester i ny og ne. Jeg skal studere litt, jobbe med samiske kirkespørsmål, være en familiemann i større grad enn før og jobbe med hendene mine. Jeg er en veldig praktisk person og ser frem til å bedrive litt snekring, sier Kjølaas.

Heller ikke generalsekretær Tore Johnsen i Samisk kirkeråd tror at Per Oskar Kjølaas blir borte i samisk kirkeliv selv om hans tid som biskop er forbi.

– Han vil fortsette å fremme samiske kirkespørsmål i gudstjenesteutvalget på nasjonalt nivå, og selv om han slutter som biskop, så har han fortsatt en sterk stemme i offentligheten, også når det gjelder samiske spørsmål.

Kirkerådet velger ny biskop på et møte i Tromsø 24. – 26. september.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK