Hopp til innhold

Keskitalo: – Urfolksrettigheter må anerkjennes i klimaavtalen

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) hadde en klar melding da hun i går talte til verdens ledere.

Aili Keskitalo på talerstolen under COP21 i Paris

Sametingspresident Aili Keskitalo mener det er viktig å lytte til det urfolk har å si om klimaendringer.

Foto: Jon Petter Gintal / Sámediggi/Sametinget

Keskitalo insisterer på at klimaforhandlingene i Paris må resultere i en forpliktende formålsformulering i om menneskerettigheter og urfolksrettigheter.

– Klimaendringer representerer dypest sett det mest grunnleggende rettighetsspørsmålet for alle mennesker, påpekte Keskitalo.

«Spiser kirsebær med de store»

Det er etterhvert blitt vanlig at sametingspresidenten «spiser kirsebær med de store».

CLIMATECHANGE-SUMMIT/ Participants gather during the World Climate Change Conference 2015 (COP21) at Le Bourget

Verdens ledere er samlet i Paris i håp om å komme frem til en ny avtale for reduksjon av klimagassutslipp.

Foto: STEPHANE MAHE / Reuters

Tirsdag holdt hun et innlegg på øverste nivå under klimakonferansen i Paris, der hun viste til at store og globale klimaendringer allerede representerer en overhengende trussel mot menneskers og folks liv, helse, sikkerhet og virksomhet i store deler av verden.

Konsekvensene av klimautslippene er særlig alvorlige for mange urfolk, som først og i størst grad rammes av klimaendringene. Dette er spesielt aktuelt i Arktis, der endringene skjer med dobbelt så stor fart som i resten av verden.

– I de områder hvor urfolk får anerkjennelse for sine rettigheter og landområder, ser vi at regnskog bevares i større grad enn i andre områder. Anerkjennelse av urfolks rettigheter bidrar til færre klimaødeleggende inngrep og utgjør derfor et viktig og helt avgjørende bidrag til framtidens klimaløsninger, uttalte Keskitalo i sin tale.

– Store problemer for matproduksjon

Globale klimaendringer fører allerede i dag til problemer for verdens matproduksjon, økt fattigdom og andre alvorlige konsekvenser knyttet til økt havnivå og ekstreme værforhold.

Keskitalo understreker den vestlige verden og industrilandene nå må forstå og forplikte seg til at klimaavtalen dypest sett handler om grunnleggende menneskerettigheter og grunnlaget for alle menneskers liv, kultur og helse.

– En klimaavtale som tydelig anerkjenner menneskerettigheter og urfolks rettigheter er helt avgjørende for erkjennelsen om at alle stater har et kollektivt ansvar for framtidens globale klimaløsninger. Et ansvar som strekker seg ut over de enkelte lands interessesfære, sier Keskitalo.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.