"Bucht blir mørk i ansiktet. Han begynner å gå mot Aslak med et håndlig smil om munnen, og de svære nevene hans knytter seg mot lårene. Alle skjønner at det går mot en nådeløs kamp om liv og død."
Slik forestiller Reidar Hirsti møtet mellom lensmannen og om morgenen den 8. november 1852 i boka "Sameopprøret".
Kampen ender med at Bucht dør.
Sparket som lensmann
Han hadde vært lensmann i Övreluleå i Sverige, men måtte søke avskjed fordi han ble dømt for å ha forsømmet seg i tjenesten. Han var med andre ord på flukt fra loven da han kom til Norge og Kautokeino.
Han gikk fra jobb til jobb og levde i stor fattigdom. I 1851 fikk han jobb hos handelsmann Ruth som handelsbetjent. I desember samme år ble han utnevnt til midlertidig lensmann. Ole Isaksen Hætta ble kastet som lensmann fordi han ikke grep inn da samene laget bråk i kirka.
Bet av nesen
Ifølge sosialantropolog Nellejet Zorgdrager ble Bucht lagt i bakken av Aslak Hætta under angrepet 8. november.
"Etter at Aslak hadde bitt av ham nesen og stukket ham med hans egen kniv, ble han liggende urørlig på bakken", skriver hun i boken "De rettferdiges strid".
"Etter en stund kom Bucht til seg selv. Han prøvde å komme seg unna og over til borgstuen, huset der tjenestefolket bodde."
"Da Aslak Hætta på nytt hadde fått lagt Bucht under seg, kjørte han kniven sin inn under skulderbladet hans. Da han tørket kniven ren, ble snøen rød av blod. Så slepte de Bucht tilbake dit Ruth lå, og slo og pisket nok en gang begge de hardt sårede menn.", skriver Zorgdrager.
Lars Johan Bucht spilles av Peter Andersson i "Kautokeino-opprøret".
