Hopp til innhold

Kan få en ikke-samisktalende rådmann

– Jeg ser flere muligheter i Karasjok enn i Træna kommune. Derfor vil jeg til Karasjok, sier Thore Hopperstad som ikke kan samisk språk.

Kárášjoga gielda - Karasjok kommune

Karasjok er samisk språkforvaltningskommune. Men i forhold til rådmannsstillingen, er språkkravet moderert.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

For knapt ett år siden takket han ja til rådmannstillingen i Norges eldste fiskevær, Træna kommune i Nordland. Men allerede nå vil han vekk fra øykommunen som består av 418 små øyer, holmer og skjær.

Thore Hopperstad
Foto: Privat

– Karasjok kommune er en spennende kommune på mange områder. Både areal- og nærinsmessig, men også i forhold til mine egne utviklingsmuligheter, forklarer Hopperstad.

Derfor vil han til Karasjok og vekk fra Træna som er den minst folkerike av alle kommunene i Nordland fylke. Det bor knapt 500 sjeler i Træna kommune mens det i Karasjok bor cirka 2900 mennesker.

Etter en totalvurdering har formannskapet i Karasjok i samråd med «hodejegerfirmaet» Utviklingspartner As, samt tillitsvalgte, enstemmig innstilt Thore Hopperstad som rådmann i åremålsstilling i Karasjok kommune med tiltredelse senest 1. august i år.

Kan ikke samisk

Mens Træna er en fiskerikommune omgitt av hav, er Karasjok en reindriftskommune omgitt av Finnmarksvidda.

– Kommunene har forskjellige utfordringer på flere områder. Også språkmessig, sier Hopperstad. Men han vil ikke si noe om en rådmann i en samisk kommune bør beherske samisk språk.

– Det vil jeg overlate til innstillingsrådet og politikerne, svarer Hopperstad.

Men han innser at språksituasjonen kan bli en utfordring i forhold til den daglige kontakten med den samiske delen av befolkningen i Karasjok.

– I den sammenheng må jeg nok få hjelp fra andre ansatte i kommunen som kan samisk. Så får jeg ta tida til hjelp og etter hvert lære meg såpass mye samisk at jeg kan behandle de samisktalende med respekt og verdighet.

Språkkravet er moderert

I den opprinnelige annonsen har kommunen søkt etter en rådmann som har kjennskap til samisk språk, kultur og samfunnsliv.

– Men kommunestyret har bedt formannskapet om å moderere språkkravet, forteller ordfører Anne Torill Eriksen Balto (Sp).

– Selv om vi skulle få ikke-samisktalende rådmann, vil det fortsatt være fullt mulig for Karasjok kommune å være to-språklig kommune, svarer ordføreren.

Hopperstad ser frem til nye utfordringer, og er heller ikke helt ukjent med Finnmark fra før av. I 1986-87 jobbet han som sersjant ved garnisonen i Porsanger.

På søkerlista også andre steder

Saka vil bli behandlet av kommunestyret torsdag 13. mars.

Hopperstad vil ennå ikke svare om han tar imot stillingen dersom kommunestyret velger å ansette ham.

– Av hensyn til min nåværende arbeidsgiver og meg sjøl, vil jeg avvente kommunestyrevedtaket før jeg gir den endelige tilbakemeldingen, forklarer Hopperstad.

Det er ikke bare rådmannstillingen i Karsjok han er ute etter. Hopperstad finnes på søkerlister til rådmannsjobben også i andre kommuner, henholdsvis i Lindås og Gloppen kommune.

Men han vil ikke røpe hvilken av disse tre kommuner som står øverst på hans ønskeliste.

Fem søkere

Karasjok kommune har vært uten fastansatt rådmann siden 1. januar 2013 etter at Hilda Vuolab trakk seg fra rådmannsstillingen .

Stillingen har vært utlyst to ganger. På grunn av få søkere i den første runden, vedtok kommunestyret i august i fjor å bruke «hodejegerfirma» Utviklingspartner AS for å finne frem til ny rådmann i Karasjok.

Etter den siste søknadsfristens utløp var det kommet fem søkere og tre ble innkalt til intervju. Etter innkalling til intervju trakk en av søkerne sitt kandidatur, og formannskapet gjennomførte derfor intervjuer med kun to kandidater. Disse to er Elfrid Boine og Thore Hopperstad.

Elfrid Boine er opprinnelig fra Karasjok, men er i dag ansatt som skolefaglig rådgiver i Sør-Varanger kommune i Øst-Finnmark.

Boine har samisk språk som sitt morsmål.

Disse har søkt:

  1. Anne Marie Kristensen, 54 år, statsviter
  2. Ivar Edmund Vatten, 50 år, sivilingeniør, bedriftsøkonom
  3. Elfrid Boine, 59 år, skolefaglig rådgiver
  4. Thore Hopperstad, 50 år, rådmann
  5. Marie Louise Øverlig Hamrell, økonomirådgiver og jurist

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK