Hopp til innhold

Kan gjenåpnes dersom elevtallet øker

Kommunestyret i Tana har vedtatt å legge ned Sirbmá oppvekstsenter fra 2016. Samtidig holder de døren på gløtt for gjenåpning.

Sirpmá skuvla

I flere år har bygda Sirbmá som ligger om lag 5 mil fra Tana bru, måttet kjempe for å beholde skole og barnehage.

Foto: Sonja Guttorm

– Dersom situasjonen endrer seg ved at det flytter flere barnefamilier til Sirbmá og elevtallet øker, så er det absolutt mulig å starte opp igjen driften ved oppvekstsenteret, sier kommunestyrerepresentant for Árja, Hartvik Hansen.

Árja utgjorde flertallet i kommunestyret for nedleggelse av skolen, sammen med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Samefolkets Parti. Argumentet er at det ikke er forsvarlig å drive skolen med en håndfull elever.

Det er ikke mer enn ett år siden kommunstyret kom til motsatt konklusjon, og valgte å bevare oppvekstsenteret.

Beskyldes for løftebrudd

Hartvik Hansen

Hartvik Hansen (Árjá) er tidligere varaordfører i Deatnu/Tana.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Vedtaket om nedleggelse har som ventet skapt sterke reaksjoner og saken debatteres på sosiale medier.

Hansen og kommunestyrets flertall har også blitt beskyldt for løftebrudd, blant annet fra Reidar Varsi, som er valgt inn for FrP i kommunestyret. Varsi viser til det som ble sagt om oppvekstsenterets framtid under forrige behandling av saken.

– Det er sant at vi i fjor mente det var viktig å bevare Sirbmá oppvekstsenter, men det var under forutsetning av at elevtallet ikke sank ytterligere, sier Hansen.

Han forstår godt at mange gjerne vil at Sirbmá oppvekstsenter skal bestå, blant annet fordi dette er et av få skoler i Norge, der det samiske språket fortsatt står sterkt. Likevel mener han at det ikke er økonomisk forsvarlig å oppretholde skolen med så få elever.

– Samarbeidet med Utsjok bør utvikles

Grendehuset i Sirbmá, som er en del av oppvekstsenteret, er et viktig forsamlingslokale for bygdas befolkning. Derfor ønsker kommunestyret ikke at skolebygget skal selges før det er vurdert om elevgrunnlaget i fremtiden kan gi mulighet for å gjenåpne senteret.

Sirbmá skole har også i flere år samarbeidet med skolen i Utsjok på finsk side av Tanaelva. Grenseskolesamarbeidet har blitt lagt merke til også internasjonalt. Hansen tror dette samarbeidet kan være en del av nøkkelen for å gjenåpne skolen.

– Hvis det er mulig å få utviklet grenseskolesamarbeidet med Utsjok kommune slik at det for eksempel vil kunne bety økt antall elever og at den finske kommunen også kunne bidra økonomisk til dette samarbeidet, så kan de også være en vei å gå for å få oppvekstsenteret i Sirbmá gjenåpnet, sier Hansen.

– Skuffende og demotiverende

Nancy Porsanger Anti

Nancy Charlotte Porsanger Anti utfordrer kommunens politikere til å besøke oppvekstsenteret i Sirbmá.

Foto: Arnstein Jensen / NRK

Forelder og tidligere kommunestyrereprtesentant for Senterpartiet, Nancy Charlotte Porsanger Anti, er blant de som reagerer på at Sirbmá oppvekstsenter legges ned.

Hun mener at måten politikerne i Tana har behandlet oppvekstsenteret og Sirbmá-samfunnet på er lite tillitsvekkende.

– Man blir skuffet og oppgitt over dette, i det ene øyeblikket jublet vi for at skolen fikk bestå, og ikke lenge etter vedtar de det motsatte, jeg blir i all fall ikke motivert til å drive med politikk etter dette, sier hun.

– Kom på besøk!

Porsanger Anti er forundret over uttalelsen fra Hansen og flertallet i kommunestyret, når de sier at et konkret grenseskolesamarbeide kan bidra til at skolen gjenåpnes.

– Vet han ikke at en dag i uken kommer elevene fra Utsjok, slik at det er nesten 40 elever ved skolen?, spør hun.

Hun oppfordrer både Hansen og andre politikere i Tana til å ta turen til Sirbmá opppvekstsenter på en onsdag, slik at de kan se hvordan dette grenseskolesamarbeidet gjennomføres i praksis.

Korte nyheter

  • Nettstedet samehets.no er åpnet

    Sametinget åpnet i dag nettstedet samehets.no som skal være til hjelp for dem som opplever samehets.

    Sametingsråd Runar Myrnes Balto fortalte at undersøkelser viser at hver fjerde kommentar på sosiale medier om samer er hetsende.

    Politidirektoratet har vært med på utviklingen av veilederen, og avdelingsdirektør Bjørn Vandvik sier at det er få anmeldelser til politiet som handler om samehets.

    – Vi opplever at det veldig mange som ikke melder fra av ulike grunner, og det er målet vårt med veilederen, sier Vandvik.

    Veilederen er på sør-, lule- og nordsamisk og på norsk, og der finner man informasjon om hvem man kan kontakte med spørsmål om samehets og rasisme.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Samehets.no lea rahppon

    Odne ledje sierra doalut Sámedikkis go neahttabáiki samehets.no rahppui.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto doalai rahpansártni, ja das son giittii buohkaid geat leat leamaš ráđđeaddin ja veahkkin neahttabáikki bargguin.

    Guorahallamat čájehit ahte ollu sápmelaččat vásihit cielaheami ja vaši, ja danne lea dát neahttabáiki ásahuvvon.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik dadjá ahte sin mielas leat beare unnán áššit mat váidojit politiijaide.

    – Min mihttu lea ahte sápmelaččat dán neahttabáikki vehkiin oidnet ahte unohis vásáhusaid sáhttá váidit, dadjá Vandvik.

    Neahttabáikkis sáhttá válljet dan giela mii alcces heive; lulli-, julev- dahje davvisámegiela, dahje dárogiela.

    Åpning av nettstedet samehets.no på Sametinget i Karasjok
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum