Hopp til innhold

Kampen står nok mellom øst og vest

Utflyttet tysfjerding: – Det er både kulturelle grenselinjer, som også går mellom det samiske og det norske, og øst-vest, som alltid har versert som en utfordring.

Valgdebatt fra Drag i Tysfjord.

NRK Sápmi-journalistene Sander Andersen og Simon Piera Paulsen inviterer til det de kaller for tidenes valgdebatt i Tysfjord.

Valglogo

Forfatter og journalist, utflyttet tysfjerding, Frank A. Jensen betrakter kommunevalget i Tysfjord som en kamp mellom de to kommune-halvdelene på hver sin side av den dype og brede Tysfjorden. Og ikke bare det.

Annerledes-kommunen

Jensen mener man ikke kan komme fra det at det er store motsetninger i Tysfjord, og at fjorden deler kommunen, framfor å samle den. Det viser jo også meningsmålingene gjort av Sentio på vegne av NRK Sápmi. Og Jensen trekker sammenligninger til Lofoten.

Frank A. Jensen tar et oppgjør med det tysfjordske.

Frank A. Jensen tar et oppgjør med det tysfjordske.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Spørsmålet om deling er jo særdeles aktuelt når det gjelder Tysfjord. I Lofoten har jeg med stor forbauselse registrert motsetningen mellom Kabelvåg og Svolvær. Jeg har inntrykk av at det ofte har vært sånn at hvis det var snakk om en idrettshall som skulle etableres i Kabelvåg, synes Svolvær at det var for galt, at det da var nesten bedre at den ikke kom til kommunen det hele tatt.

– Forholdet Svolvær-Kabelvåg har jo et komisk skjær over seg, men i Tysfjord har vi det ikke. Her er det motsetninger øst og vest, men også mellom det norske og det samiske.

Les også: Folket støtter fortsatt deling av denne fjordkommunen

Dype motsetninger

Frank A. jensen savner noen som er samlende, og som kan gi svar på hvilke muligheter som finnes der. Hvilke motsetninger er vanskelig å løse? Hva er tøvete? Hvilke motsetninger er vanskelig å løse, og hvilke lar seg ikke løse?

– Det burde være utprøvet. Og jeg må referere til en utflytter som sa at det som særpreger en tysfjerding er at tysfjerdingen spør ikke om lov, og han ber heller ikke om hjelp. Folk i fjorden har vært vant til å klare seg selv, og kommer vi innpå dette helsesenteret som var på gang, så er det for meg helt utrolig at Tysfjord kommune sa nei til et slikt helsesenter, selv om det bli lagt til Drag, og selv om man bor i Kjøpsvik. Men sånn er det i Tysfjord. Denne saken avspeiler de dype motsetninger som er i kommunen.

Bare feil hos "ládde" (bumannen)?

Frank A. Jensen skuler også mot det samiske miljøet i den kommunen der han selv vokste opp.

– Undertrykkelsen av det samiske har vært det dominerende, ikke minst språket. Men så må man spørre: Hva med det samiske miljøet? Ligger alle feil i det norske miljøet, eller har det samiske miljøet gjort det de kunne gjøre for å få et bedre samarbeid og dialog?

Frank A Jensen deltar aktivt på NRK sitt valgmøte som blir sendt direkte på nett-TV tirsdag klokken 1900.

Annerledes-kommunen Tysfjord.

Annerledes-kommunen Tysfjord.

Foto: Sander Andersen / NRK

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.