Hopp til innhold

Juss-topp klasker til fiskeriministere

Med to fiskeriministere i salen, nåværende og en tidligere, kom Carsten Smith med ramsalt kritikk av deres politiske avgjørelser. Han mener samene bør gå til rettssak.

Carsten Smith

Tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith på Sametinget torsdag.

Foto: Sergey Gavrilov/Gavrilov Media / NRK

– Departementet snublet like før målstreken, sa Smith fra Sametingets talerstol torsdag i forbindelse med feiringen av tingets 25 års jubileum.

Mannen som blant annet har ledet Norges Høyesterett, mer enn antydet at sjøsamene burde gå til sak for å få akseptert sine rettigheter til fisket i havet.

– Jeg mener sjøsamene burde få en bedre rettsavklaring ved domstolene, sa Carsten Smith.

I salen satt også dagens fiskeriminister Elisabeth Aspakter (H), og tidligere fiskeriminister Helga Pedersen (Ap). Pedersen var statsråd da Stortinget behandlet Kystfiskeutvalgets innstilling .

Artikkelen fortsetter under bildet

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker, Stortingspresident Olemic Thommesen og Helga Pedersen.

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (f.v.), stortingspresident Olemic Thommessen og Aps nestleder Helga Pedersen hørte talen til Carsten Smith torsdag.

Foto: Idar Kintel / NRK

– Eksisterer ingen rett

Utvalget ble ledet av nettopp Carsten Smith, og innstillingen ble lagt fram i 2008 i hjembygda til Helga Pedersen , Vestertana.

Konklusjonen til Smith-utvalget var blant annet dette (se også faktaramme):

– Folk som er bosatt ved fjordene og langs kysten i Finnmark, på grunnlag av historisk bruk og folkerettens regler om urfolk og minoriteter, har en rett til fiske i havet utenfor Finnmark.

Men da Fiskeridepartementet kom med saken til Stortinget lå en helt annen konklusjon til grunn:

«Departementet kan ikkje sjå at det eksisterer nokon eksklusiv rett til fiske for dei som bur langs fjordane, korkje i Finnmark eller i andre fjordar langs kysten.»

– Dyp skuffelse

I forbindelse med Sametingets markering av sitt 25 års jubileum trakk Carsten Smith fram Stortingets behandling og avgjørelse i saken.

– Mitt syn er en dyp skuffelse over resultatet, sa den pensjonerte professoren.

Fiskeridepartementet trakk ikke etter Smiths mening de riktige konsekvensene av departementets egne premisser.

– Jeg mener at sjøsamenes rett er en debatt om et viktig rettsprinsipp; samenes rett til naturressursene og som bør føres videre, sa han.

– Når den politiske veien ikke fører fram

Den 82 årige juss-nestoren spurte hva man kan gjøre når den politiske veien ikke fører fram. Han viste blant annet til en annen samisk næring, reindriften.

– Reindriften har gjennom flere rettsavgjørelser fått anerkjent rettigheter bygget på gammel samisk bruk, sa han.

Den tidligere høyesterettsjustitiariusen mener altså at dette er noe sjøsamene også bør forsøke.

– Jeg kan ikke si noe om utfallet av en rettssak om sjøsamenes rett til fiske. Mitt rettssyn faller ikke sammen med statens grunnlag for den nye begrensede lovgivning om retten til fiske av 2012, sa Smith fra talerstolen.

Ministeren: – Forholder meg til Stortinget

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker sier til NRK at hun nå forholder seg til at saken er ferdigbehandlet på Stortinget.

– Jeg mener vi nå har et godt utgangspunkt for å finne løsninger mellom kystsamiske interesser og de andre fiskeriinteressene, sier hun og trekker fram en egen kystfiskenemnd hvor også samiske interesser er med.

Aspaker understreker at hun forholder seg til Stortingets vedtak om fiskerettighetene.

– Dersom noen løfter denne saken opp for domstolene, hva frykter dere?

– Framtida vil vise om det eventuelt skjer noe annet på dette området, svarer statsråden.

Torsdag kveld viste NRK 1 dokumentaren «De første skritt - Sametinget gjennom 25 år» . Her var sjøsamenes fiskerettigheter et av temaene.

– Endelig punktum

Selv om den tidligere juss-toppen kritiserte landets øverste fiskerimyndigheter, trakk han også fram det som for ham virket positivt.

– Departementets vurdering fastslår at det ikke er tvil om at samene er en minoritet etter internasjonale konvensjoner. Kulturvernet omfatter naturressurser, og det gir staten et ansvar for videreføring av samisk kultur, og at særtiltak som gir positiv forskjellsbehandling, må godtas hvis det er nødvendig for å sikre det materielle grunnlaget for minoritetskulturen.

– Vi har med dette trolig fått satt det endelige punktum for all tvil omkring disse spørsmålene, konkluderte Carsten Smith.

Fiskebåter i Indre Billefjord

Båter av denne typen brukes av fjordfiskerne. Bildet er tatt i Indre Billefjord i Porsanger.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Trenger en rettslig prøving

En av sjøsamenes talspersoner, Torulf Olsen svarer slik på uttalelsene til Smith.

– Vi trenger selvsagt en rettslig prøving og vi vet at vi er de minste, og vi har sett over år at vi taper i kamper mot de store som vil ha våre fiskerettigheter på fjordene, sier Olsen.

Han mener at Sametinget bør forberede saken til internasjonale domstoler.

Sametingets plenumsmøte skal i dag behandle sjøsamenes rettigheter. Saksordfører Mathis Nilsen Eira (NSR) sier at sjøsamenes fiskerettigheter bør prøves overfor internasjonale domstoler.

Korte nyheter

  • 26 elfápmoprošeavtta dieđihuvvon Finnmárkui

    Go NVE áigemearri dievai mánnodaga dán vahkku, de ledje dieđihan 26 elfápmoprošeavtta Finnmárkui. Leat ollu eambbo ohcamušat go masa lea kapasitehta
    NVE áigu vuoruhit prošeavttaid gaskkas ovdal geasi.

    – Livččii boastut geavahit áiggi ja kapasitehta sihke NVE:i ja eará beliide meannudit buot 26 prošeavtta. Ovttas gielddaiguin mii áigut dál válljet guđiid prošeavttaiguin bargat viidáseappot. Geassemánu gaskkamuttus NVE ovddida visogova mii čájeha makkár prošeavttat besset mielde viidáset proseassas, dadjá čázádat- ja energiijadirektevra Kjetil Lund.  

    Oktiibuot leat dieđihuvvon 26 prošeavtta, mat leat juhkkon čuovvovaš logi gildii: Áltá, Bearalváhki, Báhcavuotna, Gáŋgaviika, Hámmerfeasta, Ákŋoluokta, Davvesiida, Davvenjárga, Porsáŋgu ja Čáhcesuolu. Muhtun prošeavttat gusket guovtti gildii.

  • Stor interesse for å bygge ut fornybar kraft i Finnmark

    Da NVEs frist gikk ut mandag denne uken var det meldt inn 26 kraftprosjekter i Finnmark. Det er langt flere enn det vil være kapasitet til, selv ved en kraftig oppgradering av strømnettet i fylket.

    NVE vil prioritere mellom prosjektene før sommeren.

    – Det ville være feil bruk av tid og kapasitet både for NVE og andre parter å ta alle de 26 prosjektene til behandling. I dialog med kommunene vil vi nå gjøre en prioritering av de innsendte meldingene. I midten av juni vil NVE legge fram en oversikt over hvilke prosjekter som blir med videre i prosessen, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.  

    Før fristen 22.april ble det sendt inn 21 nye vindkraftmeldinger, og 1 prosjektbeskrivelse om utvidelse av et vannkraftanlegg. I tillegg er det tidligere sendt inn 3 vindkraftmeldinger og 1 vindkraftsøknad.

    Totalt er det meldt inn 26 prosjekter fordelt på følgende ti kommuner: Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Lebesby, Nordkapp, Porsanger og Vadsø. Noen av prosjektene berører to kommuner.

    Fullstendig liste med beskrivelse av prosjektene finner du på NVEs nettsider.

    NVE arrangerer et digitalt infomøte om arbeidet i Finnmark klokken 09.00 i dag, torsdag 25.april. Møtet er åpent for alle. Her kan du melde deg på møtet.

    Den nye 420 kv-linjen fra Balsfjord til Skaidi nærmer seg ferdig. Her kan man se linjen på Sennalandet.
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan unnán čáhci

    Ii goassige ovdal leat leamaš ná unnán čáhci Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan go dál, nu dieđiha Europower. Elfápmoanalytihkkár Olav Botnen dadjá sivvan dása lea dat goike ja gálbma dálvi.

    – Leamaš uhccán muohta ja nu lea čáhcemagasiinnain uhccán čáhci dál, dadjá Botnen.