Hopp til innhold

Joikekurs på alternativmesse med Gaup

Kan alle samer joike? Og må man være same for å kunne joike? Det kan Mikkel Gaup svare deg på kommende lørdag.

Mikkel Gaup

Mikkel Gaup skal holde joikeverksted i Tromsø førstkommende lørdag.

Foto: Mette Ballovara

Da vender nemlig den kjente artisten og skuespilleren nesa mot Tromsø på Alternativmessa.

Der skal han holde joikeverksted, på det som blir beskrevet som en "morsom måte" å lære på.

- Hva slags morsom joik kan man få oppleve, Mikkel Gaup?

- Det finnes mange slags joik, ikke kun den tradisjonelle man er vant med. Dansejoik, trancejoik og countryjoik er bare noen av eksemplene, forteller han.

Les også: Hippiedamer, opprør, svik og bomber

Uvant joik

Gaup er godt vant med å lære andre å joike. Han er en del av den kulturelle skolesekken, hvor han reiser rundt på ulike skoler og holder samme type kurs han nå skal holde i Tromsø.

Han forteller at kursdeltakerne lærer fort, og at de absolutt ikke finner den samiske joikekulturen kjedelig.

- De synes det er interessant og gøy. Joik kan jo sies å være en samisk måte å synge på, og det synes mange utenforstående er spennende.

Brobygger

For selv om Alternativmessa tar utgangspunkt i den samiske kulturen, er det slettes ikke bare personer med samisk bakgrunn som finner veien dit.

- Nei, her kommer det all slags folk!

Det forteller messesjef, Anita Boucht til NRK Sápmi.

Hun gleder seg enormt til helgens arrangement, som hun håper skal trekke flere tusen mennesker. I fjor lå de på 2000, i år sikter hun høyere.

- Man kan kanskje kalle dette en husmorferie, flere velger jo å ta en weekend i forbindelse med messa. Men det skal sies at flere og flere menn også velger å ta turen innom.

Innholdet i årets messe burde nemlig underholde flere enn bare personer av det kvinnelige kjønn.

- Vi ønsker at denne messa skal være en brobygger, med slagord "kultur og mangfold for alle". Helse, miljø, selvutvikling, spiritualitet og kultur er stikkord, forteller Boucht.

Av foredragsholdere finner vi eksempelvis Lilli Bendriss, Mari Solei og Naomi Sol.


Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK