Hopp til innhold

Johs. Kalvemo: – Nå har jeg fått oppreisning for overvåkningen jeg ble utsatt for i mange år

Det var en stolt Johs. Kalvemo som i kveld takket for Kongens fortjenstmedalje.

Johs. Kalvemo hadde en hilsen til POT under sin takketale da han mottok Kongens fortjentsmedalje.

SE VIDEO: Bare brede smil å se. Fra venstre Johs. Kalvemo (66), kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen og NRK Sápmi-direktør Mona Solbakk. - Foto/redigering: Samuel Frode Grønmo

– Jeg har i min jobb som journalist blitt utsatt for overvåking i 20 år. Så jeg kan si at det å få Kongens fortjentsmedalje i dag har vært som en oppreisning for meg. Dette er min hilsen til POT, sa Johs. Kalvemo i sin takketale i kveld.

Litt før klokken 18.50 utdelte kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen medaljen i en høytidlig seremoni i NRK Sápmis kantine.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

En miks fra Johs. Kalvemos dokumentarer.

SE VIDEO: Her kan du blant annet se Johs. Kalvemo foran Brandenburg-porten i Berlin fra programmet «Lappen der Lappen» (1995). - Arkivsøk: Samuel Frode Grønmo - redigering/opplegg: Samuel Frode Grønmo og Dan Robert Larsen

Overvåket i mange år

I mange år ble Kalvemo overvåket av Politiets Overvåkingstjeneste, POT.

Kongens fortjentsmedalje, Johs. Kalvemo

Kongens fortjenstmedalje på Johs. Kalvemos kofte.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

POT fotfulgte Kalvemo på reiser og reportasjer på Nordkalotten, i Norge og det tidligere Sovjetunionen. Fra han i 1977 første gang var i Sovjetunionen og deltok på Nordkalottens Fredsdager i Murmansk og i hvert fall fram til 1992 har POT fulgt Kalvemos bevegelser, skrev fagbladet Journalisten i 2001.

Kalvemo var selv tilstede under stortingets spørretime 21. november 2001, da Olav Gunnar Ballo (SV) ba justisminister Odd Einar Dørum (V) om å forklare mer om overvåkingen av Johs. Kalvemo og andre samer.

– Overvåkingen av journalist Johs. Kalvemo har foregått over lenger tid. Har dette skjedd på politisk eller etnisk grunnlag, spurte Ballo fra stortingets talerstol.

– Det er ingen i Norge som ble registrert eller overvåket på etnisk grunnlag eller fordi de er journalister, hevdet Dørum.

– Dette var et skikkelig POT-svar og jeg har aldri trodd at Dørum fortalte sannheten, påpeker Kalvemo.

– Dette har du ærlig fortjent

Johs. Kalvemo opplyste selv i kveld at det er journalist og programleder Harald Reitan, kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen og tidligere NRK Sápmi-direktør Nils Johan Heatta som tok initiativet til at han skulle få denne medaljen.

Johs. Kalvemo

Johs. Kalvemo sitter under kveldens tilstelning ved siden av sin kone Astrid. Ved siden av henne sitter tidligere NRK Sápmi-direktør Nils Johan Heatta og kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Heatta sa blant annet dette i sin redegjørelse for hvorfor det er naturlig å gi denne medaljen til nettopp Kalvemo:

– Johs. Kalvemo er gjennom sitt arbeid et forbilde for samisk journalister og mediefolk, understreket Heatta.

Kathrine Johnsen

«Sameradioens mor», Kathrine Johnsen.

Foto: John Myhre

Heatta er den som har vært sjef lengst for Johs. Kalvemo, nemlig 30 år.

– På grunn av Johs. Kalvmos journalistiske innsats kan det samiske folk møte fremtiden med respekt og med hevet hode. Jeg mener av hele mitt hjerte at Johs. Kalvemo fortjener denne hederen, sa Heatta i sin tale.

– Nå tror jeg også virkelig at jeg fortjener denne hederen, sa en lykkelig Johs. Kalvemo.

Den eneste i NRKs samiske avdeling som har fått Kongens fortjenstmedalje før Johs. Kalvemo var «Sameradioens mor», Kathrine Johnsen (født 22. oktober 1917 i Tana, død 25. juni 2002 i Tromsø). Hun fikk medaljen for 29 år siden.

Amund Johnskareng, Ann-Jorid Henriksen og Halvdan Nedrejord

Etter Johs. Kalvemos eget ønske er de samiske artistene Amund Johnskareng, Ann-Jorid Henriksen og Halvdan Nedrejord hyret inn for å underholde under kveldens fest.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Avslutter vindkraftplaner: – Vi var veldig tydelige

    Loga sámegillii.

    I går kom beskjeden om at Trøndelag-baserte Aneo AS avslutter vindkraftplanene i Måsøy i Finnmark.

    Prosjektet var planlagt på Nipfjellet, hvor reinbeitedistrikt 16 Marbolon har beiteområde.

    – Det var en god nyhet. Det var godt å høre at de stopper planen, iallfall for nå.

    Det sier reindriftsutøver John Mathis Utsi. Han sier at hvis turbinene hadde blitt satt opp på Nipfjellet, hadde de mistet beiteområder.

    – Det er et utstrakt fjell, og vi hadde mistet beiteområdet. Fjellet er såpass høyt, at hvis det hadde kommet industri dit, så hadde de unngått hele området. Det var vi tydelige på.

    Et enstemmig planutvalg stemte imot vindkraftplanene, forteller Utsi, og de har opplevd god dialog med vindkraftselskapet.

    – Det må jeg si, dialogen har vært god. Vi har hatt dialog per telefon og e-post, og et dialogmøte. Så kom den beskjeden i etterkant, at de avslutter planene.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Loahpahit bieggafápmoplánaid: – Leimmet hui čielgasat

    Les på norsk.

    Ikte bođii diehtu ahte Trøndelaga fitnodat Aneo AS ii áiggo šat bargat viidáseappot bieggafápmorusttetplánaiguin Muosáin Finnmárkkus.

    Plána lei cegget bieggaturbiinnaid Niipavárrái, gos Marbolon siiddas leat guohtuneatnamat.

    – Lei hui buorre ođaš. Gal mii liikuimet go bođii diet diehtu ahte bissehit, goit dán vuoru, dien plána.

    Dan muitala boazodoalli John Máhtte Utsi. Utsi dadjá ahte jus ledje ceggen turbiinnaid Niipavárrái, de ledje sii massit boazoguohtuneatnama.

    – Dat lea viiddis várri, ja dat livčče buot manahuvvot dat boazoguohtuneana, go dat lea dan mađe alla eana ahte jos dohko lei boahtit diekkár industriija, de ledje garvit jo olles dan guovllu. Dainna mii leimmet hui čielgasat.

    Ovttajienalaš plánalávdegoddi jienastii bieggafápmoplánaid vuostá, muitala Utsi, ja bieggafápmofitnodagain lea maid leamaš buorre gulahallan.

    – Dan gal ferten dadjat ahte gulahallan gal lea leamaš buorre. Mis lea leamaš gulahallan sihke telefovnna ja e-poasttaid bokte, ja okta gulahallančoahkkin. Ja de bođii dan maŋŋá diet diehtu, ahte sii loahpahit plánaid.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Britisk museum kjøper inn samisk kunst

    Loga sámegillii.

    Det nasjonale museet for moderne kunst i Storbritannia, Tate Modern London kunngjør at de oppretter et eget fond for innkjøp av samisk og inuittisk kunst.

    Det skriver Artnews.

    Fondet skal bidra til innkjøp av kunst fra urfolkskunstnere og nordområdene.

    – Etter Veneziabiennalen 2022 har interessen for samisk kunst stadig økt, uttaler direktør Karin Hindbo ved Nasjonalmuseet i Oslo til nettstedet.

    Tate Modern har allerede kjøpt inn sitt første samiske verk, «Guržot ja guovssat / Spell on You!» (2020) av kunstner Outi Pieski.

    Med dette blir hun den aller første samiske kunstneren som museet har kjøpt inn i løpet av sin 24 årige virksomhet.

    Pieski stiller for tiden ut sine verk på Tate St. Ives i Cornwall. Utstillingen varer til 6. mai.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli