Hopp til innhold

Han vil tvinge frem et samarbeid på tvers av fjorden

Tysfjord Sv går inn for å få slutt på motsetningene mellom øst og vest. Det gjenspeiler seg i partiets forhandlinger om makta.

John Gunnar Skogvoll

John Gunnar Skogvoll går hardt inn for å få et samarbeid på tvers av fjorden.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Valglogo

Fjorden deler Tysfjord kommune og innbyggerne i to, med omtrent like mange innbyggere på hver side av fjorden. Slik er det også i kommunestyret der ni personer er bosatt på østsiden, mens åtte bor på fjordens vestside.

– Det er uaktuelt at flertallet i kommunestyret bare er folk fra den ene siden av fjorden pluss oss, sier Tysfjord SVs eneste representant i kommunestyret, John Gunnar Skogvoll.

Han er fast bestemt på å få slutt på kampen mellom øst og vest.

– Vi ønsker å komme på vippen for å avdempe motsetningene mellom de to sidene av fjorden, sa Skogvoll i NRKs valgdebatt i Tysfjord fem dager før valget.

Og slik ble det.

Jokeren

Med én representant i kommunestyret er de jokeren som kan velge å støtte dagens posisjon fra østsiden, Ap og Tverrpolitisk liste (TPL), som i den kommende perioden har åtte representanter.

På den andre siden kan de støtte dagens opposisjon fra vestsiden, Felleslista, Tysfjord bygdeliste og Sp, som også vil ha åtte personer i kommunestyret.

Slik kan Tysfjord Sv vippe makta enten til vest eller øst.

– Men det er uaktuelt, fastslår Skogvoll.

Støtter ikke vest-øst

– Er det aktuelt med et flertall bestående av Ap, Tverrpolitisk liste og Sv?

– Nei. Vi støtter ikke Ap og TPL med å bli den niende stemmen slik at makta vipper samme vei som sist. Da må vi ha med et parti til som representerer den andre siden av kommunen. For eksempel Sp eller Tysfjord bygdeliste.

– Hva med Felleslista, Tysfjord bygdeliste, Sp og Sv?

– Nei ikke bare de pluss oss. Da får man den samme ni-åtte-konstellasjonen andre veien. I så fall må man ha med TPL eller Ap.

Dermed kan Tysfjord Sp få slutt på et flertall fra enten vest eller øst, slik det har vært i flere perioder.

– Vårt mål er å få ordfører fra den ene siden av kommunen og varaordfører fra den andre siden, sier Skogvoll, og avviser seg selv som ordførerkandidat.

Flere alternativer

Arbeiderpartiet, Sv og Sp ligger hverandre nærmest, mener John Gunnar Skogvoll.

– Vi ser for oss for eksempel en sammensetning med Ap, Sp, Sv pluss TPL eller Tysfjord bygdeliste. Men samtidig er vi veldig kritiske til Ap og Tverrpolitisk liste som har hatt styringen.

Men det er flere muligheter, forklarer han.

– Vi har også hatt hyggelige samtaler med Felleslista. Vi utelukker ikke dem helt, men politisk sett ligger dem lengst unna vår politikk, sier Skogvoll og viser til saker som storkommuner og privatisering av offentlige tjenester.

Annen politisk styring

For Tysfjord Sv er det viktig at det blir en annen politisk styring.

– Vi vil ikke tilbake til situasjonen som har vært de fire siste årene. Det har vært veldig turbulent med kverulering i kommunestyret.

Men løsningen er enda ikke klar.

– Alle sitter på gjerdet enda og har ikke lagt ned noen kort. Men vi skal få til et størst mulig koalisjon på tvers av fjorden, avslutter Skogvoll.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK