Tre år med lakseforhandlinger nærmer seg slutten

– Forhandlingene har tatt altfor lang tid. Finland er mest tjent med dagens avtale, sa leder for Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF), Helge Samuelsen, til bekymrede laksefiskere i Karasjok.

Siden 2012 har Norge prøvd å få på plass en ny avtale med Finland om Tanavassdraget. Både finske og norske forskere har for lengst slått alarm om situasjonen til Tanas villaks.

– Finland kjøpte ingenting av det vi prøvde å vise dem i 2012.

Sa Samuelsen og kunne avsløre for lokale lakseentusiaster i Karasjok og Tana at detaljene i den nye avtalen nå sannsynligvis vil være på plass innen få uker.

Fangstene falt drastisk

Tanavassdraget med sideelver har totalt hatt nesten like store fangster av laks som alle de andre laksevassdragene i Norge tilsammen.

I 2004 kom det et vendepunkt.

Den norske delen av fangsten gikk ned fra over 80 tonn i 2004 til litt over 30 tonn.

Siden da har det kun vært ett år der fangsten har vært over 50 tonn.

• Fangsten kan åttedobles

(Saken fortsetter under bildet.)

Norge satte press på Finland

Tidligere i år tok Norges klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft kontakt med den finske regjeringen og satte press på Finland ved å si at dersom de pågående forhandlingene ikke blir prioritert, så vil avtalen sies opp i utgangen av 2015.

Politisk er Norge og Finland enige. Det er tolv punkter som skal oppfylles.

Deriblant:

• De svake laksebestandene skal tas spesielt hensyn til
• Redusere fangsten med 1/3
• Fordelingen av fangsten skal være 2/3 til Norge og 1/3 til Finland
• Felles system for fangstrapportering
• Lokalbefolkningens tradisjoner skal legges vekt på

Utsatt for hardt fiske

Biolog og rådgiver i TF, Narve Stubbraaten Johansen, forklarer at det er laksen som skal opp i de øvre delene av vassdraget som er hardest rammet.

Den laksen fiskes nemlig på både i havet, fjorden, hele hovedelva Tana, og i selve elva de skal til.

(Saken fortsetter under bildet.)

Flere har tatt til ordet for å redusere trykket fra garnfisket i særlig nedre deler av vassdraget.

– Det er mange som kaller drivgarn for «den store stygge ulven», og det er den jo for de store laksene som skal opp til Karašjohka og Iešjohka, som kommer under drivgarnsesongen, forklarer Johansen.

Samtidig er fisketrykket fra finske turistfiskere blitt formidabelt. For noen år siden ble den finske delen av fangsten større enn den norske, til tross for at kun 1/3 del av vassdraget er i Finland.

Frykter det kan være for sent

Under høstens valgkamp kom det fram at lokale politikere i Tana ikke tror på forskerne.

En av de lokale fiskerne med rett til å fiske garn er Edvard Nordsletta fra Karasjok. Han er redd for at de som fisker i nedre deler av vassdraget ikke vil se nedgangen i laks før om ytterligere ti år.

– Og da kan det være for sent. Vi må se på om det er mulig å begrense antall redskaper, sier han til NRK.

• Les også: – Om 20 til 30 år kan Tana være bærekraftig