Hopp til innhold

Inviterer statsråder til å treffe beitenæringa

For mye rovdyr bekymrer rovviltforvaltninga i Nordland som nå har invitert to statsråder for å møte beitenæringa i fylket.

det er jo dette rovviltnemda i Nordland vil at statsråder skal få mere kunnskap om.

Rovviltnemda i Nordland vil at statsråder skal få mer kunnskap om rovviltskader på beitedyr.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Både sauenæringa og reinnæringa i Nordland opplever store tap. Sauenæringa har opplevd tap på opp mot 50 prosent, og reineiere har blitt påført så store tap at flokkene er redusert, og dermed også slakteuttaket, mener reineier Per Ole Oskal fra Saltfjellet reinbeitedistrikt.

– Det har vært veldig store tap de siste årene. Produksjon av reinkjøtt er redusert til det halve de siste ti årene. Rovdyrene har en veldig stor del av skylda for dette, i tillegg til trafikkskadete og trafikkdrepte rein.

Les: – Vi er matfatet til statens rovdyr

Påvirker hverdagen

Oskal mener antall trafikkskadete og trafikkdrepte rein er forholdsvis stabilt, mens antall rovdyrskadete og rovdyrdrepte dyr har økt betraktelig de siste årene. Dette uroer reineierne.

– Rovdyrene er virkelig en utfordring for oss. Når man får mindre dyr å slakte har jo det selvsagt betydning for vårt liv og vår hverdag. Det er jo ikke morsomt å ha noen som forsyner seg av dyrene våre hele tiden. Så jeg er glad for at vi fikk tatt dem, sier Per Ole Oskal.

Han viser til at Statens naturoppsyn (SNO) har tatt ut tre jerver på én måned i området der reinen har etablert seg for kalving.

– De må ha mat, og de er gode jegere. Og de tar det de vil.

Reineier Per Ole Oskal må hele tiden være på alerten. For dyrene hans er det mange andre som vil ha.

Reineier Per Ole Oskal må hele tiden være på alerten. For dyrene hans er det mange andre som vil ha.

Foto: Sander Andersen / NRK

Les: Gaupe tok inntil elleve rein på en måned

Det verste som rammer

Tre jerver er tatt ut innenfor området til Saltfjellet reinbeitedistrikt i april og mai i år. Alle uttak er skadefelling.

Oskal viser også til at enkelte sauebønder i Saltdal i fjor mistet over halvparten av besetningen. Fra hans ståsted synes det som uttaket er for lite.

– Tispa som ble tatt ut nå i mai var midt i reinflokken. Men denne gangen fant vi ikke kalver som var tatt av jerven. Heldigvis. Ei tispe med unger er jo det verste man kan få inn i en reinflokk. For ei tispe med unger som blir tatt ut, sparer vi nok kanskje hundre kalver. Tispa samler mat til ungene sine, og jobber døgnet rundt.

Les: Får erstattet 10 prosent av rovdyrdrepte rein

Inviterer statsrådene

Forvaltningsplanen for rovvilt i Nordland er under revisjon, og ny plan skal ferdigstilles i løpet av 2016. Leder av rovviltnemda i Nordland, Siv Mossleth, er urolig for det hun kaller en uholdbar situasjon både for reindrifta og sauenæringa. Nå har hun invitert statsrådene fra både klima- og miljødepartementet og landbruks- og matdepartementet for å møte beitenæringa ansikt til ansikt.

Siv Mossleth, leder i rovviltnemda i Nordland

Siv Mossleth, leder i rovviltnemda i Nordland

Foto: Nordland fylkeskommune Thor-Wiggo Skille

– Jeg synes det er veldig viktig at ministrene får den forståelsen direkte fra beitenæringa. Jeg er redd for at de ikke har den kunnskapen som er nødvendig når det gjelder jervsituasjonen i Nordland i og med at vi i 2015 hadde over 50 prosent mer jerv i fylket enn bestandsmålet, sier Mossleth, som også påpeker alvoret i situasjonen.

Kan man si det slik at rovviltforvaltninga i Nordland er kommet ut av kontroll?

– Mange vil si det slik, ja. Det som er helt sikkert er at jerven er den største plagen i store deler av Nordland. Og den bestanden var altfor høy i fjor. Vi må ha tiltak for å få ned jervebestanden, sier Siv Mossleth, som understreker at Nordland sliter med færre rein og flere rovdyr enn andre fylker.

Flaks

Det er tidlig vår i år, og reineierne går inn i en travel tid med kalving på Beiarfjellet hvor det i mange år har vært planalgt uttak uten resultat. Det var der jervetispa med valp med tatt ut 4. mai. Dyrene må voktes døgnet rundt. Tap er likevel ikke til å unngå.

– Egentlig flaks at vi fant tispa såpass fort. Det er ikke enkelt å finne jerv midt i flokken. Det var bare tilfeldigheter som gjorde at vi kom på sporet, kontaktet SNO, og fikk tatt den ut, avslutter Per Ole Oskal.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK