Hopp til innhold

Innbyggerne frykter NVE kan forårsake nytt storras

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sine planer om å bygge skredvoller rett overfor bolighus skaper frykt hos innbyggerne i Samuelsberg i Nord-Troms.

Ras Sørkjosen

Raset 10. mai 2015 tok med seg bygninger og brygger samt halve moloen i Sørkjosen.

Foto: stian Strøm

Thorvald Joramo

Thorvald Joramo.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

– Du ser alle stedene hvor de har holdt på med borevirksomhet. Det er i Sørkjosen og i Ullsfjorden. Folk sa at de ikke burde bygge bru der. Brua hadde pinadø sunket ned før de var ferdig med den. De hørte ikke på råd fra folk. Det gjør de ikke noen steder og aldri blir de stilt til ansvar for noe av det de gjør, påpeker Thorvald Joramo (89) i Samuelsberg i Kåfjord i Nord-Troms.

Den 89 år gamle mannen frykter nå at han og kona må flytte fra bygda der de har bodd i hele livet.

Grunnen til det er at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anbefaler snøskredsikring i Samuelsberg i Kåfjord i Troms.

Sikringen skal gjøres ved bygging av skredvoller bare noen meter på oversiden av hus og de vil ta i bruk steinmasser fra Nordnestunellen, som nå er under utbygging.

– Tunnelmasse på leire. De sier at det ikke er leire, men vi vet vi som bor her hvordan det er. De har boret og vi har sett at det bare rant leire ut av borehullene, sier Joramo.

Blir å bo rett under skredsikringen

Rett under der NVE planlegger å bygge skredsikringen bor blant annet familien Joramo og familien Pedersen.

Anders Bjordal

Senioringeniør Anders Bjordal, NVE.

Foto: Kai Erik Bull / NRK

Senioingeniør i NVE Anders Bjordal sier det ikke er grunnlag til å tro at det er større fare for leirras.

De har foretatt grunnundersøkelser og sier at det kun er litt leire i overflata, men at det lengre ned er stein og fjell.

– NVE har gjennomført mange omfattende grunnundersøkelser i området. Det betyr at det er sikker grunn under den rassikringa vi skal bygge.

Han mener at snøskredsikringstiltak heller fører til at det blir tryggere å bo i området.

– Skredsikring med stein? Akkurat. Hvem i fan tror du bor på nersiden av steinmassen? Først var det planlagt at muren skulle bli tretten meter høy. Nå har de redusert dette, men det hjelper jo fan ikke. Det blir likevel titusenvis av tonn med stein. Det kommer til å sige ut, uansett hva de sier. Og jeg har ikke tenkt å bo her hvis de begynner med det, understreker Joramo.

– Jeg har allerede begynt å lete etter et hus i Skibotn. Jeg har ennå ikke funnet et hus, men jeg har hørt at det er mye ledig der. Den dagen de begynner å fylle stein her, så pakker vi snippesken og flytter, bedyrer Joramo.

Raset i Sokkelvika i 1959

Leirskredet i Sokkelvika i 1959 var et kvikkleireskred som ble utløst 7. mai 1959 i Indre Sokkelvika på vestsiden av Reisafjorden i Nord-Troms.

Skredet startet på sjøbunnen og forplantet seg inn på land. Det kom uten forvarsel.

Borghild Robertsen

Borghild Robertsen (84).

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

Av de 17 menneskene som ble tatt av raset, døde ni, derav fire barn. Alle de omkomne var i familie. Av materielle tap var fire våningshus, tre fjøs, fem sjøhus, to kaier, to buer, tre sjarker og fire spissbåter. Bare tre hus sto igjen.

Hun husker godt det som skjedde denne kvelden for 56 år siden.

Borghild Robertsen (84) var 29 år da raset skjedde, og mange de omkomne var i slekt med henne.

– Jeg var hjemme da raset gikk. Klokka var ni på kvelden og jeg var i gang med å separere melk. Mannen min gikk da ut for å hente vann, men han stoppet opp på trappa. Han ropte at jeg måtte komme ut fordi det skjedde noe merkelig. Det kom en kjempestor bølge. Den var like høy som to hus. Da jeg kom på trappa så jeg at Sokkelvika var rast ut i havet og forårsaket en kjempebølge.

Johannes Pedersen

Johannes Pedersen.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

Johannes Pedersen frykter det verste hvis NVE får det som de vil.

– Det samme vil skje her hvis NVE får gjennomføre sine planer. Disse planene er etter min mening galskap, mener Johannes Pedersen.

Robertsen på sin side frykter ikke noe storras i Samuelsberg på grunn av snørassikringen.

– Jeg tror ikke det er noe fare med Samuelsberg. Jeg frykter imidlertid at tunnelarbeidet kommer til å føre til at deler av Nordnesfjellet vil skli ut i fjorden og skape en kjempetsunami, frykter Robertsen.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Arkiv ras Sokkelvik

Ras av nyere dato

3. september 2010 gikk det et jordras ved Solhov på Lyngseidet. Politiet fikk melding om raset klokka 15.48, og satte da i gang en redningsaksjon i samarbeid med hovedredningssentralen og andre nødetater.

To bolighus er tatt av raset. En person er funnet i live på havet.

Denne saken havnet i retten tre år senere. Entreprenøren måtte møte i tingretten i den første rettssaken etter Solhov-raset. Statsadvokatene i Troms og Finnmark tiltalte entreprenøren for å ha brutt to ledd i Plan – og bygningsloven.

Tingretten dømte entreprenøren til tre måneder betinget fengsel og en bot på 50.000 kroner for brudd på plan- og bygningsloven. Mannen ble senere frifunnet i lagmannsretten.

Flybilder fra raset ved Lyngseidet i Lyngen.

SE VIDEO: – Områdene mot sjøen er helt borte, opplyste rasvitne Rolf Lauritz Tøllefsen.

10. mai 2015 gikk et nytt ras et par kilometer lenger inn i fjorden. Det førte ikke til personskader, men tok med seg bygninger og brygger samt halve moloen i Sørkjosen.

Mesteparten av raset gikk under vann. E6 fikk en opptil 700 km lang omkjøring via Finland.

– Det er et sagn eller noen som har spådd at Samuelsberg skal skylles ned i havet. Fyller de stein her så vil nok spådommen bli oppfylt, advarer Joramo.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK