Hopp til innhold

Ingen vet rømmingstallet

10. februar ble det oppdaget lakserømming i Tysfjord i Nordland. I dag er det fremdeles ingen som kjenner til omfanget av rømmingen.

Illustrasjon oppdrettsanlegg

Illustrasjonsfoto.

Foto: Villa

10. februar ble det oppdaget lakserømming fra et av Nordlaks Oppdrett AS sine anlegg i Tysfjord i Nordland. Da hadde verken Fiskedirektoratet eller selskapet selv kontroll på hvor mye laks som hadde rømt.

Nå, vel to uker senere er det fremdeles ingen som vet hvor mye laks som nå svømmer fritt i fjorden.

Hullet var i følge dykkerrapporten tre meter lang flenge, og medarbeidere ved Nordlaks sitt anlegg oppdaget rømmingen ved at det var kommet torsk inn i merden.

Anslår 6.500-13.000 rømt laks

Elisabeth Olsen

Nestleder Elisabeth Olsen i Norges Miljøvernforbund i Tysfjord tror det er snakk om 6.500-13.000 rømt laks som svømmer rundt i Tysfjord nå.

Foto: William Olsen

Kommunikasjonsdirektør Jørgen Christiansen i Marine Harvest sier til Haugesund Avis at man ved gjenfangst normalt vil fange en til to prosent av rømt fisk. Miljøvernforbundet (NMF) i Tysfjord mener det er et rimelig stort antall fisk på rømmen.

– Basert på disse tallene og de 130 laks som er gjenfanget, er det snakk om 6.500-13.000 individer som svømmer rundt i Tysfjord nå, forteller nestleder Elisabeth Olsen i NMF Tysfjord.

Seksjonsleder for Fiskeridirektoratet Håvard Dekkerhus mener at man ikke kan regne ut antall rømt fisk på grunnlag av antall fisk som er gjenfisket.

– Det er helt avhengig av geografi og topografi i de forskjellige rømmingene, så det finnes ingen fast formel som du kan regne deg tilbake på grunnlag av hvor mange fisk som er fanget.

– Ikke snakk om store mengder

Stig Amundsen

Driftsleder Stig Amundsen i Nordlaks Oppdrett AS i Tysfjord mener det ikke er snakk om de store mengdene.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Merden skulle nå ha inneholdt 126.500 laks. Driftsleder Stig Amundsen i Nordlaks Oppdrett i Tysfjord mener det ikke er snakk om de store mengdene.

– Vi har per nå ingen tallmateriale å komme med, annet enn at det ikke er snakk om store menger. Dette sier jeg på bakgrunn av kartlegging som vi har gjort i ettertid av hendelsen på fôropptak. Ved å studere fôropptaket vil man få en grei indikasjon på om det er store mengder som er borte. Det er ikke snakk om flere tusen i antall, men jeg tror det er snakk om hundre. Er det snakk om tusen så er det i den lavere del av skalaen.

Oppdretteren er redd for spekulasjoner blant menigmann.

– Samtidig er ikke dette en 100 prosent stadfestelse på antallet. For den menige mann vil der være merkelig at vi ikke kan komme med et antall, men det kan vi ikke, for det vil være spekulasjoner og det ønsker vi ikke.

– Merkelig

Nestleder for NMF Tysfjord Elisabeth Olsen synes det er merkelig når selskapet ikke kan stadfeste hvor mye laks som har rømt.

– Skal man kunne ha tillit til oppdrettsselskapene i Tysfjord så må de la seg kontrollere. Skal oppdrettsnæringa bli tatt seriøst av befolkningen så må de bygge et tillitsforhold.

Telling vanskelig

Håvard Dekkerhus, fung. regiondir. Fiskeridirektoratet Nordland

– På dette tidspunktet har vi ingen målemetoder som gjør at vi kan si hvor mye fisk som har rømt, forteller Håvard Dekkerhus, seksjonssjef forvaltning i Fiskedirektoratet.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK

Sjøtemperaturen er grunnen til at Nordlaks ikke ønsker å telle fisken som er igjen i merden på nåværende tidspunkt.

– Å håndtere laksen nå på fallende temperatur vil være uheldig i forhold til fiskevelferd, det å trenge fisken nå vil stresse fisken, forklarer Amundsen.

Fiskedirektoratet har ingen planer om å kreve telling. Dette skal de vurdere mot våren.

– På grunn av temperaturen i havet på vinteren kan vi ikke pålegge telling av fisken. Når det er kaldt i havet, kan tellingen utløse skader og sykdom som i verste fall kan gi stor dødelighet. Vi må vente med å ta en vurdering til månedsskiftet april/mai når sjøtemperaturene har blitt litt høyere, forteller Håvard Dekkerhus.

Han påpeker imidlertid at det per i dag ikke er mulig å tallfeste hvor mange fisk som har rømt.

– På dette tidspunktet har vi ingen målemetoder som gjør at vi kan si hvor mye fisk som har rømt.

For dårlig

Nestlederen for MNF Tysfjord mener at dette er for dårlig.

– Jeg ser ikke problemet. Hvis det er noen mildværsdager, så kan de telle fisken nå. Jo tidligere, desto bedre. Vi må bare innse at vi ikke kan vite hvor mye fisk som har rømt, men høyst sannsynlig er det snakk om store mengder.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske , kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holder en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    Organisasjonene som deltok i høringen var Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund.

    Også denne gruppen ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet på det hva slags språk de prioriterer og anser som viktige.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk finner alle skal være enig om alle saker og snakke med en stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er uenigheter og ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    De som deltar i komiteens høring er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner. Det var sametingets representanter som startet høringen.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holder i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltar i høringen er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen og de har blant annet fått flere spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto det er stor enighet om at rapporten er viktig og at det er enighet om at en anerkjennelse av at denne uretten ble kjent.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp. Det kom det flere spørsmål om.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker. Høringen varer til kl.20:00 i kveld. Komiteen leverer sin innstilling i saken høsten 2024.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK