Hopp til innhold

Ingen avgjørelse i Nussir-saken i år

​Direktoratet har i stedet bedt gruveselskapet om en ytterligere validering av modellen som simulerte strømforholdene langs bunnen av Repparfjord.

Repparfjord

Miljødirektoratet kommer ikke til å avgjøre Nussir ASAs utslippssøknad i år, slik som planlagt.

​Direktoratet har i stedet bedt gruveselskapet om en ytterligere validering av modellen som simulerte strømforholdene langs bunnen av Repparfjord.

Avgjøres første kvartal 2015

Harald Sørby

– Vår avgjørelse i saken vil først komme i 2015, sier Harald Sørby, seksjonsleder i Miljødirektoratet.

– Det stemmer at vi har bedt Nussir om å teste modellen for strømforholdene nær bunnen i deponiområdet. Vår avgjørelse i saken vil nå først komme i 2015, sier Harald Sørby, seksjonsleder i Miljødirektoratet.

Han antyder at Miljødirektoratet avgjør utslippssønaden i løpet av første kvartal i 2015.

Når NRK Sápmi ber adminstrerende direktør i Nussir, Øystein Rushfeldt om å kommentere utsettelsen, svarer han følgende:

– Det er viktigst at prosessen er solid og ryddig gjennomført.

Det er andre gang Miljødirektoratet ber gruveselskapet validere strømsimuleringene som ble brukt for å estimere konsekvensene gruveavfallet vil få for den nasjonale laksefjorden. Akvaplan-niva gjorde strømmodelleringen på gruveselskapets vegne.

Modellen uegnet for fjorden

Havforskningsinstituttet har lenge rettet skarp kritikk mot strømmodelleringen som ble benyttet i gruveselskapets konsekvensutredning. De mener at modelleringen som ble brukt ikke egnet seg for de sammensatte strømforholdene i Repparfjord.

Modelleringen danner grunnlaget for utslippssøknaden og for kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanners vedtak om å regulere Repparfjord til sjødeponi for gruveavfall.

Må validere sammenheng

Men Akvaplan-niva har tidligere hevdet at strømmodelleringen som ble brukt er tilstrekkelig.

I høst slaktet også Det norske Veritas og SINTEF strømmodelleringen. Kritikken medførte at Nussir måtte validere strømmodellen som ble brukt. Miljødirektoratet var ikke fornøyd med svaret, og ba i begynnelsen av desember om at strømforholdene langs bunnen må sees på om igjen. De ønsker å se hvor god sammenhengen er mellom modellen og de observerte verdier i området der hvor sjødeponiet er planlagt i Repparfjord.

Havforskningsinstituttet mener at Akvaplan-nivas modell ikke inkluderer de nødvendige drivkrefter for strøm i fjorder.

Avfallet som Nussir vil slippe ut i fjorden inneholder en rekke tungmetaller, blant dem kobber, som er akutt toksisk for fisk.

– Utilstrekkelig

– Beskrivelsen av randverdier og drivkrefter for å gjenskape en realistisk strøm i fjorden er ikke tilstrekkelig. Repparfjorden har, som nord-norske fjorder generelt, en god vannutveksling med kystvannet. Når dette elementet ikke er med i strømmodellen er vi i sterk tvil om strømmen var godt nok beskrevet når den senere ble brukt til partikkelspredning, sier Lars Asplin, fysisk oseanograf ved Havforskningsinstituttet.

Har brukt tredjepartsvurderinger

Han opplyser at Miljødirektoratet ikke har bedt Havforskningsinstituttet om å vurdere de pålagte valideringen gruvseselskapet har måttet gjøre i etterkant av konsekvensutredningen.

Dette bekrefter også Miljødirektoratets seksjonsleder.

– Så langt har Miljødirektoratet benyttet Sintef og DNV GL for en gjennomgang av strømningsforholdene. Dette har blant annet vært med bakgrunn i kommentarer fra Havforskningsinstituttet, sier Sørby.

Havforskningsinstituttet mener at den første pålagte valideringen gruveselskapet har gjort av modellen bekrefter at modelleringen ikke har vært god nok.

– For oss kommer ikke akkurat det som noen overraskelse, med bakgrunn i de manglene i modellen som vi har påpekt, sier Asplin.

– Uheldig praksis

Oseanografen er betenkt over den eksisterende praksis rundt gruveselskapenes konsekvensutredninger.

– I og med at det er gruveselskapet som bestiller og får gjennomført dette arbeidet, er praksisen uheldig. Erfaringen fra de senere årene er at gruveutredninger holder enten svak faglig standard, eller at antagelsene som ligger til grunn for vitenskapelige utredninger er dreid så langt i retning av oppdragsgiverens interesser at arbeidet framstår altfor snevert, uten å favne alle mulige scenarier. Dette gir absolutt ikke grunnlag for å lage "verdens beste miljømessige gruveforvaltning".

Etterlyser minimumskrav

Asplin etterlyser faste minimumskrav og rammebetingelser fra myndighetens side på hva en konsekvensutredning skal inneholde, og understreker at Havforskningsinstiuttet gjerne bidrar med å utarbeide dette.

Seksjonssjef Sørby i Miljødirektoratet sier at konsekvensutredningene i planfasen i utgangspunktet er et kommunalt ansvar.

– Miljødirektoratet har sammen med Direktoratet for Mineralforvaltning startet et arbeide for å komme fram til hva som skal til i denne type saker slik at virksomheter som får utarbeidet en konsekvenutredning har nødvendig veiledning på hva som forventes av kunnskap og informasjon, sier Sørby.

Han påpeker at tiltakshaveren nok alltid vil ansvaret for å utarbeide grunnlaget for selve konsekvensutredningen.

– Myndighetene vil ikke styre hvem tiltakshaver benytter for å få fram nødvendig kunnskap. Veiledning om hvordan dette bør gjøres er en annen sak, og det arbeider vi som sagt med, skriver Sørby i en e-post.

Har allerede mottatt svaret

Han opplyser at Miljødirektoratet har mottatt gruveselskapets nye valideringen av modellen som ble brukt for å simulere bunnforholdene i Repparfjorden.

– Vi har nettopp fått svaret Nussir, men har ennå ikke rukket å gå inn i det, så vi kan ikke kommentere det nå.

Vil ikke svare på kritikken

Seniorrådgiver i Akvaplan-niva, Guttorm Chirstensen, vil ikke svare på kritikken som er fremkommet mot strømsimuleringene som de har gjort for Nussir. Han vil heller ikke svare på om det er gjort nye målinger av strømforholdene i fjorden.

– Vi har sendt en rekke notater til Miljødirektoratet, og disse kan kan fås ved henvendelse dit, skriver han i en e-post tl NRK Sápmi.

– Ubetydelig påvirkning

I den nye valideringen av strømforholdene langs bunnen i fjorden skriver Akvaplan niva at resultatet fra de tidligere modellerte simuleringene langs bunnen i fjorden er for lave i forhold til de nye simuleringene som er gjort. Akvaplan niva konkluderer likevel med at de nye, simulerte bunnhastighetene vil ha en ubetydelig påvirkning på deponiet. De mener også at strømmen i indre Repparfjord som regel ikke vil være sterk nok til virvle opp gruveavfallet når det har sedimentert seg på bunnen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK