Hopp til innhold

I retten : – Staten opptrer ulogisk mot unge nyetablerere

– Staten gir med den ene hånden og tar med den andre. Hva er logikken i dette, undres reindriftsutøver Jovsset Ánte Sara (24).

Reindriftsutøver Jovsset Ánte Sara og advokat Trond P. Biti

Staten opptrer ulogisk når de ber unge etabalere å redusere sitt reintall, mener advokat Trond P. Biti som er prosessfullmektif for saksøker Jovsset Ánte Sara.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Den unge reindriftsutøveren fra Kautokeino har ikke funnet annet råd enn å stevne staten for retten . Han føler seg grundig lurt.

I 2011 og i 2012 fikk han nemlig bevilget etableringstilskudd, 60.000 kroner hvert år. Ordningen med etableringstilskudd er fastsatt i reindriftsavtalen mellom staten og næringen, og skal gjøre det lettere for unge folk å etablere seg i reindriftsnæringa.

– Vedtaket om etableringtilskudd ga meg stor tro på fremtiden, forklarer Sara.

Reinmerket hadde han overtatt etter sin bestefar, og etableringstilskuddet har gjort det mulig å bygge opp flokken til cirka 150 dyr.

– Sjokkmeldinga er vanskelig å forstå

Advokat Ida Thue, seniorrådgiver Sunna Penta og seniorrådgiver Lill-Tove Voje Skorge

Statens prosessfullmektig er regjeringsdvokat Ida Thue (t.v). Seniorrådgiver Sunna Maria Pentha og seniorrådgiver Lill-Tove Voje Skorge møter på vegne av Landbruks- og matdepartementet under hovedforhandlingene som varer til onsdag.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Men så kommer sjokkmeldinga fra staten ved Reindriftsstyret i februar 2013. Staten mener at det er for mye rein i reinbeitedistrikt 20 Fálá hvor Sara har etablert sin driftsenhet. Alle siidaer ble pålagt en forholdsmessig reduksjon av reintallet, med henholdsvis 35,6 prosent.

Året etterpå ble det øvre reintallet for Jovsset Ánte Sara fastsatt til 75 reinsdyr.

– Dette betyr cirka halvparten av hans opprinnelig flokk, sa saksøkerens advokat Trond P. Biti i retten i dag.

Sara har problemer med å forstå hva staten egentlig mener.

– Først gir de meg etableringstilskudd. I neste omgang ber de meg slakte halvparten av min flokk. Det er vanskelig å forstå hva som er logikken i dette, sier Sara.

– I strid med folkeretten

Advokat Biti mener vedtaket er i strid med folkeretten.

Artikkel 27 i FN konvensjon om sivile og politiske rettigheter – fastsetter at man har «retten til å dyrke sin kultur» hevdet Biti i retten i dag.

– Med en begrensning på 75 rein er det umulig for Sara å dyrke sin kultur. Driftsutgiftene vil overstige inntektene.

– Vedtaket strider også med artikkel 1 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) som verner om eiendomsretten og statens adgang til å regulere dette. Men også prinsippene om selvbestemmelse i FN-konvensjoner og ILO-konvensjon nr. 169 må anvendes i denne saka, hevdet Biti.

– Små enheter gir mangfold

I sin innledningsprosedyre viste han til at også Sametinget har vært kritisk til at staten i siste instans skal være suveren til å avgjøre reintallet.

– De små enheter må gis muligheter til å overleve, dette gir mangfold til det samiske samfunnet, har Sametinget ment. Men verken departementet eller Stortinget har tatt hensyn til Sametingets forslag, fremholdt Biti.

Stortingets vedtak fra 2007 om forholdsmessigprinsipp er i strid med folkeretten og må derfor anses som ugyldig, sa Biti.

Kravet om reintallsreduksjon bør ifølge ham ikke gjelde siidaandelshavere som har færre enn 250 reinsdyr.

Staten fastholder vedtaket

Regjeringsadvokat Ida Thue ønsker på nåværende tidspunkt ikke å kommentere saka. Men slår samtidig fast at myndighetene fastholder at vedtaket om forholdsmessig reduksjon er i tråd med folkerettens prinsipper.

Staten mener at det ikke kan utledes noen rett til å ha minst 250 rein av folkerettslige kilder, og heller ikke til å ha så mange rein at man kan drive på heltid, eller med overskudd.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.