Hopp til innhold

Holder øye med kriminelle reineiere

Reinpolitisjefen sier at de holder et spesielt øye med visse miljøer i reindrifta, der de har en tendens til å tøye lovens grenser.

Reinpolitiet patruljerer vidda

Reinpolitiet satser på å patruljere vidda og å følge opp tips. Tilstedeværelse er viktig.

Foto: Liv Inger Somby

Per Valved

Reinpolitisjef Per Valved.

Foto: Politiet

– Det er nok en viss tendens at men i hvertfall i en stor grad tøyer grenser. Det kan man si, og vi har også friskt i minne en del alvorlige saker fra det siste året, sier reinpolitisjef Per Valved.

Valved nevner spesielt tre saker som reinpolitiet nå jobber med og som etterhvert skal komme opp i rettsapparatet.

Blant disse sakene er skytingen av rundt tretti reinsimler i nærheten av Billefjord i Porsanger denne sommeren. En reindriftsutøver er mistenkt for ugjeringen. I vinter ble en reineier bundet fast og etterlatt på vidda i streng kulde. Og nylig kjørte en reineier ned 4-5 kilometer med reingjerde som en «politisk protest» mot bruk av kalvingsgjerder i fellesbeitene til reindrifta.

Reinpolitiet holder nå et spesielt øye med visse miljøer i reindriften.

– Det går veldig mye på at vi kjører patruljer i disse områdene og følger opp meldinger på ting som skjer og vi har tilstedeværelse, forklarer Valved.

– Kriminelle reineiere må bort

Tidligere reindriftssjef og tidligere direktør i Finnmarkseiendommen, Jon Meløy i Karasjok, vil ha bort personer fra reindrifta som begår kriminelle handlinger .

Jon Meløy

Jon Meløy.

Foto: Arnstein Jensen / NRK

– Jeg mener at vi må ta dette såpass alvorlig at dersom noen i reindrifta bryter regler og lover, så skal de fjernes fra næringa. Det finnes muligheter for slike sanksjoner i norsk straffelov og jeg mener at vi ikke kan godta at enkeltpersoner skaper så mye uro og utrygghet i reindrifta, sier Jon Meløy.

Meløy ble selv berørt av kriminalitet i reindrifta da noen i sommer skjøt rundt 30 simler, som tilhører hans sønn og deres siida. En mann tilhørende reindriftsnæringen ble da mistenkt for utgjerningene .

Den som har begått en straffbar handling som viser at vedkommende er uskikket til eller kan misbruke en stilling, virksomhet eller aktivitet, kan, når allmenne hensyn tilsier det,

a) fratas stillingen, eller
b) fratas retten til for fremtiden å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet.

Straffeloven § 29

Meløy tar et kraftig oppgjør med de som i reindrifta «tar saken i egne hender», og sier at mange forsøker å unnskylde kriminelle handlinger med at det eksisterer konflikter i næringa, noe som han karakteriserer som useriøst.

– Å ødelegge andres eiendom er kriminalitet, å binde fast folk på fjellet er kriminalitet, å stjele er kriminalitet og skyte andres simler er kriminalitet. Det er ikke mange som er i stand til å gjøre slike kriminelle handlinger, og det er alvorlig at uskyldige skal lide for denne form for galskap, påpeker Meløy.

– En stor barriere for norsk rett

I en norsk rettssal er det ennå ikke blitt krevd at en reineier skal miste retten til å drive med reindrift på grunn av kriminelle handlinger. Advokat Trond Biti tror at påtalemyndigheten ennå ikke har funnet tiden moden for å å krysse denne barrieren .

Advokat Trond Biti

Advokat Trond Biti.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Han tror at det å miste retten til å drive næringen sin vil ramme en reineier mye hardere enn for eksempel hvis en lærer mister retten til å undervise.

Adokaten sier at prinsippet er det et rettsgrunnlag i straffeloven for å dømme også reineiere bort fra næringen, men han ennå ikke har opplevd at påtalemyndighetene kommer med en slik påstand i forbindelse med straffesaker.

– Jeg tror det er en veldig høy barriere før en Norsk domstol vil fradømme en reineier retten til å drive reindrift. Domstolene og andre må ta det til følge at reineierne jobber i en spesiell næring med stor spisskompetanse. Det vil også være vanskelig for en reineier å finne annet arbeid og å leve ni til halvfire liv, sier advokat Trond Biti.

NRL-lederen er enig

Leder Nils Henrik Sara i Norske Reindriftsamer Landsforbund (NRL), er enig og støtter utspillet til Jon Meløy.

NRL-leder Nils Henrik Sara

NRL-leder Nils Henrik Sara.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Det er naturlig på andre arbeidsplasser at dersom man ikke følger reglene og skaper mye uro, så blir man fratatt retten til å arbeide der. Det samme kan man overføre til reindrifta etter min mening, skaper man uro og handler man utenfor lovverket, så bør man kunne fjernes fra næringa, sier Sara.

Sara understreker likevel at dersom det skal kunne skje i praksis, krever det en grundig undersøkelse og utredning.

I forrige uke sto reineier Johan Aslak Eira fra Karasjok frem og tilsto at det var han som ødela flere kilometer med et reingjerde på grensa mellom Karasjok og Porsanger. Eira forklarte handlingen som sivil ulydighet og en politisk protest for å få folk til å skjønne hvor stor skade et slikt gjerde gjør på beitelandet.

Jon Meløy er ikke enig i det.

– En slik handling er ren kriminalitet. Dersom man ønsker å demonstrere eller komme med et politisk budskap, så finnes det mange andre muligheter for å gjøre det, sier den tidligere reindriftssjefen og FeFo-direktøren.


Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK