– I boka har jeg forsøkt å forklare stedsnavnenes bakgrunn. Og mange stedsnavn er da også regelrett oppkalt etter personer.
Historiker Aage Solbakk har lenge kartlagt og forsket på stedsnavn. Nylig var han en av mange som deltok på det historiske Langnesmarkedet i Tana.
Her presenterte han sitt siste bokprosjekt; den siste av i alt to bøker som presenterer samiske stedsnavn i deler av områdene i indre deler av Øst-Finnmark.
– Flest samiske stedsnavn
– På hvilket språk er det flest stedsnavn innad Tana kommune – samiske eller norske stedsnavn?
– Her er det jo selvfølgelig, og forståelig nok, flest samiske stedsnavn. Det er jo de samiske stedsnavnene som er hoved-stedsnavn. De er selvfølgelig eldre enn de norske stedsnavnene.
– Etter hvert som det kom norske tilflyttere til Tana, så begynte tilflytterne å bruke norske stedsnavn – spesielt i Nedre Tana.
«Masjok?»
– De norske innflytterne tilpasset selvfølgelig også samiske stedsnavn til norsk.
– Eksempler?
– Ja, vi har jo Ruostafielbmá, som er blitt til «Rustefjelma». Og Máskejohka har blitt til «Masjok», svarer Solbakk tilføyd en smule latter.
Og fortsetter:
– Dagens «Skippagurra», ja, hva er det? Er det en eller annen slags type «kløft» som ikke er helt frisk? Det er jo for så vidt en slags liten kløft der, så, kanskje, småler historiker Solbakk.
