Hopp til innhold

De spiller kasino på et bedehus

NORDKJOSBOTN (NRK): Sist lørdag entret 40 uvitende publikummere en buss i Tromsø sentrum. Med det startet et flere timers langt imaginært kasino-spill.

Gambling og kasino i Nordkjosbotn, en kunstinstallasjon

SE VIDEO: Innleide skuespillere fungerte som dealere under lørdagens kunstinstallasjon i Troms som gikk ut på et kasinospill. Det var inspirert av urfolks måte å tjene penger på i USA. Fotograf/redigering: Jan Tore Trysnes

Urfolksgrupper i USA tjener penger på gamling og kasinoer. Sånt blir det teater av her hjemme.Det hele er bare et kunstprosjekt, men like fullt et spark til debatten om urfolk og rettighetsforvaltning.

Les flere nyheter fra NRK Sápmi her

Bedehus Nordkjosbotn

Her er publikummere på vei inn i bedehuset i Nordkjosbotn i Troms, etter å ha kjørt omlag én time fra Tromsø sentrum. Bedehus er for anledningen stylet opp med skilt og lys utvendig, og dekorert som et fullstendig kasino på innsiden.

Foto: Jan Tore Trysnes / NRK

– Ideen om å bruke gambling som en måte å sørge for økonomisk sikkerhet i samiske områder, er jo helt absurd. Samtidig kan man trekke paralleller fra dem som urfolk, til oss.

SE VIDEO I HOVEDFELTET

Ordene kommer fra den samiske kunstneren og forfatteren Sigbjørn Skåden.

Han er den ene halvparten bak den innovative ideen om å gjenskape «Indian gaming», altså gambling og kasino, i et bedehus i Nordkjosbotn i Troms. På plass var innleide skuespillere, og publikum deltok selv i kasino-spillingen.

For å visualere situasjonen, ta en titt på videoen i hovedfeltet eller på bildet under, hvor kasinospillingen er i full gang:

Kasino Nordkjosbotn

LATER SOM: Her sitter publikum sammen med ekte skuespillere som sammen skapte en kunstinstallasjon sist lørdag.

Foto: Jan Tore Trysnes / NRK

Bare et skuespill

Den kunstneriske teater-reisen startet da publikum tok plass på bussen som gikk fra Hålogaland Teater i Tromsø. Der fikk de besøk av vertinner, altså innleide skuespillere, som underholdt og sørget for gjestene sine. Da følget ankom Nordkjosbotn, var det klart for kasinospilling: skuespillere som kasino-ansatte og publikum som spillere.

– Vi forsøker å skape et speilbilde av det vi selv opplevde da vi var på reise i USA. Hvordan urfolks posisjon i samfunnet kan utnyttes strategisk, samtidig som de har en slags kulturell rettighet, forklarer kunstnerne.

Sigbjørn Skåden & Joar Nango

LAGER KUNST OG TEATER AV GAMBLING: Sigbjørn Skåden til venstre og Joar Nango til høyre.

Foto: Tanya Busse (montasje av NRK)

Høye kostnader

– Er denne forestillingen primært forespeilet samer?

– Vi har ingen spesiell målgruppe. Enhver som måtte ønske å lære mer om dette, er de vi ønsker skal komme, sa Skåden til NRK før forestillingen.

Forestillingen fikk økonomisk støtte fra ulike hold for å kunne gjennomføre en researchreise og selve kunststykket. Men hvor mye kunstinstallasjonen og reisen har kostet, vil de ikke fortelle.

– Vi får av Sametinget betraktelig mindre enn det en Isac Elliot-konsert koster. For det fikk vi leid inn skuespillere og kunstnere, for å få gjennomført prosjektet, sier Skåden.

For det er ikke billig å gjennomføre et slikt prosjekt. Spillmaskiner skal bestilles, kunstnere og skuespillere leies inn og research gjøres. Derfor foregikk forestillingen kun én kveld, i alle fall for denne gang.

Forestillingen er i samarbeid med Hålogaland Teater, og deres prosjekt ArtLab.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK