Hopp til innhold

Trakk sammenligninger til Golanhøydene

Her peker reineieren på kartet hvor han mener at Smuk-familien tradisjonelt har beitet sine reinflokker på vinteren. - Men etter krigen er vi forsøkt å bli kjeppjaget vekk fra området, hevdet reineier Iver Per Smuk i retten.

Reineier Iver Per Smuk og advokat Thomas Hjermann

Våres forfedre rådet oss å bruke vinterbeiteområdene varsom for å slippe ising, forklarte reineier Iver Per Smuk fra Nesseby

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

Samtidig viste han på kartet hvor stridens kjerne er, nemlig reinbeitedistrikt 5C. Området ligger øst og vest for Neiden i Sør-Varanger kommune..

Tre reindriftsfamilier, Smuk-, Kalliainen- og Magga-familien strides om området som Per Iver Smuk karakteriserte nærmest som Golanhøydene .

Samtidig viste han også til siste verdenskrig som et viktig tidsskille.

– Før krigen var det vanlig at reineiere fra Nesseby flyttet med sin rein også øst for Neiden, helt bort til russegrensen. Men etter siste verdenskrig ble situasjonen en annen.

"Golantilstander"

Iver Per Smuk forklarte om tilstander som han mente lignet det som har skjedd på Golanhøydene, området der landene Jordan, Syria, Libanon og Israel møtes. Området har vært okkupert av Israel siden 1967, og er fortsatt et stridens eple.

Iver Per Smuk trakk sammenligninger til Neiden i tida etter siste verdenskrig.
Plutselig skulle ha alle ha rein, den minste småbrukeren til lensmannen.

– Og alle med litt rein, kalte seg for reindriftsutøver. Og det var mange forståsegpåere, og brukte sin papirlærdom mot oss andre som ikke var så vante med behandle dokumenter.

– Etter den tid var det ikke lenger trygt for mine forfedre å flytte med reinflokkene til vinterbeiteområdet øst for Neiden.

– Mange ble banket opp hvis de forsøkte å gjøre det, hevdet Smuk.

Det er Smuk-familien som har gått til søksmål og krever enerett til hele reinbeitedistrikt 5C som vinterbeiteområde.

Ulikt fra år til år

Rettssakens fjerde dag ble viet til partsforklaringer. Iver Per Smuk som representerer saksøkerne, var den første i vitneboksen.

Han startet med reindrifta like etter at han gikk ut av 9-årig skole, i 1965.

– Da jeg begynte var alle i en og samme siida. Reinen beitet der hvor det var godt beite. Reinen trakk seg østover hvis beiteforholdene ble dårligere i vest, forklarte Smuk.

Og viste til det samiske ordtaket ” Jahki ii leat jagi viellja”. Oversatt til norsk: ”Det ene året er ikke det andre årets bror”.

Stakk innom Magga

– Naturen gir ikke de samme muligheter hvert år, det er alltid forandringer. Derfor har vi gjennom tidene hatt ulike flyttemønstre, forklarte Smuk.

På våren når vi har samlet flokkene våres, har det også hendt at vi har stukket innom hos Knut Magga i Bugøyfjord, forklarte Smuk. Knut Magga er en av de som Smuk-familien har saksøkt.

Reineier Odd Erling Smuk og advokatene Thomas Hjermann og Stein Owe

Reineier Odd Erling Smuk, advokat Thomas Hjermann og advokat Stein Owe. Hjermann og Owe er prosessfullmektig for Smuk-familien.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

Iver Per Smuk hevdet at det ikke finnes noen naturlige skiller fra Seidafjellet i Tana og østover.

– Fra naturens side er det derfor ingenting som hindrer reinen å trekke seg østover.
Reinflokken sprer seg i alle retninger også til Gállotvuopmi, øst for Neiden.

– Når dere flyttet med reinflokken til vinterbeiteområdet i Neiden, var Magga-familien klar over det, ville advokat Stein Owe vite, prosessfullmektig for Smuk-familien.

– Ja, de så at vi var der.

– Reagerte de på noen måte?

– Nei, jeg hørte ikke det.

Virker som narkotika

Iver Per Smuk forklarte også om fenomenet som på samisk kalles for "vista". Dette er et fenomen som skjer når rein søker etter sopp.

– Soppen virker som narkotika på rein. Ingenting stopper den når i ”vista-tida”, fremholdt Smuk.

– De som i dag spør hvorfor vi ikke har krevd å få stadfestet rettighetene til området, vet ikke hva de snakker om. Mine forfedre har aldri vært flinke med papirer.

Fornorskningspolitikken får ta skylda for det. Og å snakke om rettigheter den gang, var ensbetydende med å få fiender mot seg overalt, hevdet Smuk.

Kjenner ikke til noen konflikter

Egil Kalliainen som represeneter reinbeitedistrikt 5 A i Pasvik, avviste påstandene fra Iver Per Smuk om trusler.

– Episoder som Iver Per Smuk fortalte i retten, er ukjent for meg. Meg bekjent har det ikke skjedd noen form for trusler eller konfrontasjoner, forklarte Kalliainen i retten.

– At vi en gang har stoppet Smuk-flokken å komme over Munkelva til vårt beiteområde, kan ikke karakteriseres som konfrontasjon.

Ba om full frifinnelse

Advokatene til Kalliainen- og Magga-familien har begge påstått full frifinnelse av sine klienter, og mener at Smuk-familien ikke har bevis for at de har rettigheter i området som de krever enerett til.

De krever også at saksøkte tilkjennes sakens omkostninger. Rettssaka er beregnet å vare til sammen i to uker.

Dommer er sorenskriver Finn-Arne Schanche Selfors.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK