Hopp til innhold

Her er reintallene

Mange reineiere som skulle ha redusert størrelsen på flokken, har gjort det motsatte. Tall NRK nå offentliggjør dokumenterer at mange har posisjonert seg før staten setter iverk straffetiltak.

Både ledende personer i reindriftsnæringen, reineiere og myndigheter har sett denne utviklingen. Nå setter landbruksministeren foten ned.

– Jeg synes det er synd at næringen ikke ryddet opp selv. For meg er det av overordnet viktighet å sørge for at vi følger reindriftsloven. Vi følger opp målet med å redusere med det antallet som er bestemt, sier statsråd Sylvi Listhaug til NRK.

Sylvi Listhaug

Landbruksminister Sylvi Listhaug.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Allerede i 2009 sa daværende leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL), Nils Henrik Sara følgende:

«Vi har sett det de siste årene at det har vært spekulert i dette. Det er spesielt de med store flokker i store distrikter som posisjonerer seg.»

Fem år senere sier Sara dette til NRK:

– Jeg frykter store interne konflikter i grupperingene. Når folk innser at de er taperne i kappløpet, og ser at de som bygde opp sine flokker og ikke slaktet særlig, blir igjen på vidda, så vil det oppstå bitterhet og hat.

Nils Henrik Sara

Nils Henrik Sara, tidligere leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

For første gang

NRK kan for første gang offentliggjøre reintallet til samene som har ansvaret for hver enhet i Finnmark:

Hvor mange rein hver siidaandelshaver hadde i femårsperioden fra 2008/2009 til 2012/2013. Ansvarlig leder av siidaandelen bestemmer hvem som får eie rein i andelen. I praksis kan det dermed være flere reineiere i en siidaandel (se faktaramme).

På kartet over kan du klikke deg inn på hvert enkelt distrikt i Finnmark, og se utviklingen i reintallet. Nederst i artikkelen finnes også direktelenker til hvert distrikt.

Publiseringen av tallene har vakt tildels sterke reaksjoner.

– Jeg trodde ikke mine egne øyne, og ble helt paff, sier reineier Marit Kirsten Anti Gaup.

Marit Kirsten Anti Gaup/AP

Marit Kirsten Anti Gaup.

Foto: Linn Margrete Påve / NRK Sápmi

Her finner du alle nettartiklene om Reintallet i Finnmark .

De minste har redusert

En gjennomgang av tallmaterialet viser dette bildet av den totale situasjonen:

  • De største, reineiere med mellom 1000 og mer enn 2000 rein, økte reintallet sitt med 7506 dyr i perioden.
  • De mellomstore, reineiere med mellom 600 og 1000 dyr, økte reintallet med 4260 dyr.
  • Gruppen med mellom 400 og 600 rein økte reintallet med 348.
  • De minste, reineiere med under 400 rein, reduserte reintallet med 5964 dyr.

NRKs tall viser utviklingen fram til 31. mars 2013. Landbruksdepartementets ferskeste foreløpige offisielle tall er fra 31.3. 2014:

  • I Øst-Finnmark var reintallet 69.103. Øvre reintall er 70.650.
  • I Vest-Finnmark var reintallet 95.838. Øvre reintall er 77.550.

Reindriftsstyret har lagt reintallet pr. 31. mars 2012 til grunn når det bestemte hvor mange dyr hver enkelt reineier må redusere over en treårsperiode.

Påstander ikke blitt dokumentert før

Tallene viser at det særlig i Vest-Finnmark har foregått en posisjonering. Mange reineiere i distriktene som hadde fått fastsatt et øvre reintall, har latt flokken vokse istedenfor å slakte.

I reindrifta har mange påpekt dette, men det har aldri før blitt dokumentert offentlig.

Allerede i november 2011 sa daværende leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund, Nils Henrik Sara til NRK.

– Mange kjente til innholdet i den nye loven som var på trappene. Derfor lot enkelte flokken vokse mer enn nødvendig , sa Sara.

I februar 2013 ga en annen reineier uttrykk for det samme.

– Jeg blir bekymret. Det hjelper jo ikke at jeg reduserer reintallet når andre øker sitt reintall tilsvarende, sa Tor Mikkel Eira fra Karasjok til NRK. Han sa også:

– Jeg vet at noen har økt reintallet etter at reduksjonsplanen trådte i kraft .

Doblet reinflokken

Tallene viser at flere reinbeitedistrikter og siidaandelshavere i Vest-Finnmark har fulgt et mønster mange har påpekt.

Oversikten NRK har laget viser at 127 siidaandelshavere økte reintallet, mens 81 reineiere reduserte. Særlig har økningen funnet sted i distrikter hvor myndighetene har fastsatt reintallet, og som fører til at det må reduseres betraktelig.

Enkelte reineiere har i løpet av de siste årene doblet, og i noen tilfeller mangedoblet flokken sin.

«Forholdsmessig reduksjon» er begrepet som er noe av årsaken til den markante økningen i reintallet. Reindriftsloven åpner for at myndighetene kan pålegge reineierne til å redusere prosentvis likt dersom de selv ikke slakter tilstrekkelig for å komme ned til vedtatt øvre reintall.

Reindriftsstyret har i løpet av dette året sendt ut varsler om krav om forholdsmessig reduksjon. Flere siidaandelshavere har også fått varsler om tvangsmulkt hvis reintallet ikke er redusert til fastsatt nivå innen gitte frister.

En rapport om beitesituasjonen i Finnmark viser alarmerende funn.

Enkelte reineiere har valgt å bringe reinflokkene fra sommerbeitene på kysten til vinterbeitene på innlandet med trailer. Årsaken er at høstbeitene som brukes, mer eller mindre er nedbeitet.

– I år valgte vi et prøveprosjekt med å føre all reinen med trailer fra sommerbeite og rett til vinterbeitet. Det er på grunn av at beitene har blitt kraftig slitt, spesielt de siste ti årene, sier Nils Mikkelsen Sara.

2370 personer

I Finnmark er det tilsammen 35 distrikter: Ti i øst og 25 i vest.

Distriktene har tilsammen 377 siidaandelshavere (tidligere driftsenhet). I Vest-Finnmark er det 209 andelshavere, og i Øst-Finnmark 168.

Næringen har flest utøvere i Vest-Finnmark. I hvert siidaandel er det i gjennomsnitt sju reineiere; tilsammen 1467 personer. I Øst-Finnmark er det 5,4 reineiere pr. siidaandel; tilsammen 903 personer.

Her er oversiktene distriktsvis:

Øst-Finnmark

Distrikt 1/2/3 - Østre Sør-Varanger

D 4/5 B - Vestre Sør-Varanger

Distrikt 5 A - Pasvik

Distrikt 5/6 Várjjatnjárga

Distrikt 7 - Rákkonjárga

Distrikt 9 - Čorgaš

Distrikt 13 - Lágesduottar

Distrikt 14 - Spierttanjárga

Distrikt 14 A - Spierttagáisá

Distrikt 16 - Karasjok vest

Kautokeino østre sone

Distrikt 19 - Sállán

Distrikt 20 - Fálá

Distrikt 21 - Gearretnjárga

Distrikt 22 - Fiettar

Distrikt 23 - Seainnus/Návggastat

Distrikt 24 A - Oarje-Sievju

Distrikt 24 B - Nuorta-Sievju

Kautokeino midtre sone

Distrikt 25 - Stierdná

Distrikt 41 - Beaskádas

Distrikt 26 - Lákkonjárga

Distrikt 27 - Joahkonjárga

Distrikt 28 - Cuokcavuotna

Distrikt 29 - Seakkesnjárga ja Silda

Distrikt 32 - Silvetnjárga

Distrikt 33 - Spalca

Distrikt 40 - Orda

Distrikt 11 T - Ráidna

Distrikt 33 T - Ittunjárga

Distrikt 19/32 T - Ivgoláhku

Kautokeino vestre sone

Distrikt 34 - Ábborašša

Distrikt 35 - Fávrrosorda

Distrikt 36 - Cohkolat

Distrikt 37 - Skárfvággi

Distrikt 39 - Árdni/Gávvir

Distrikt 42 - Beahcegealli

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.