Hopp til innhold

Vurderer innskrenking av drivgarnsfisket

Fisketida for drivgarnsfisket i Tanavassdraget reduseres med to uker, og notfisket forbys totalt i en prøveperiode på 3-5 år.

Drivgarnfiske i Tana

Drivgarnsfisket er tillatt i fom 20. mai til 15. juni etter dagens regelverk.

Foto: Piera Balto / NRK

Dette er bare noen av de mange konkrete innskrenkinger som det nyetablerte fiskeforvaltningsorganet, Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF), vurderer for Tanavassdraget. Dette er kun vurderinger og ingen vedtak.

Vurderingene skjer i forbindelse med at Norge og Finland er blitt enige om å gjenoppta forhandlinger om nye fellesregler for fisket i Tanaelva.

Det er Miljøverndepartementet som leder den norske delegasjonen i disse forhandlingene, og Tanavassdragets fiskeforvaltning vil få fullverdig medlemskap.

Helge Samuelsen, Tana

Styreleder i Tanvassdragets fiskeforvaltning, Helge Samuelsen

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

Styrelederen i Tanavassdragets fiskeforvaltning, Helge Samuelsen, nekter å offentliggjøre forslagene som de har sendt til Miljøverndepartementet. Dette har skapt sterke reaksjoner fra ulike hold.

Styret har vurdert saka minst to ganger etter at de overtok forvaltninga av vassdraget i mars måned i år.

Den første behandlinga skjedde den 28. juni i år under sak 23/2011 "Forberedelser til forhandlingene med Finland om Tanaoverenskomsten".

Annen gangs behandling skjedde den 30. august under samme sakstittel.

Ønsker mindre fisketrykk

NRK Sápmi har via omveier fått tilgang til protokollene fra begge styremøtene.

I protokollene går det frem at dette kun er foreløpige anbefalinger fra Tanavassdragets fiskeforvaltning.

I protokollen fra junimøtet heter det innledningsvis:

"Tanavassdragets fiskeforvaltning er enig i at det er behov for å redusere det samlete fisketrykket i Tanavassdraget. Ved forhandlingene bør det fokuseres på områder som gir reell fiskebesparende effekt. Fisketider, fiskemetoder, kvoter/tak og pris bør vurderes som virkemidler for å regulere fisket."

Kortere drivgarnsperiode

En av anbefalingene er at det i en prøveperiode på 3-5 år vurderers begrensning av fisket med faste redskaper.

Her nevnes kortere fisketid for fiske med drivgarn, stengsel og settegarn. Det sies imidlertid ingenting om hvor mye fisketiden bør begrenses for stengsel og settegarn.

Etter gjeldende overenskomst er drivgarnsfisket tillatt fra og med 20. mai til og med 15. juni. Styret vurderer kortere fisketid etter to alternativer; Nemlig å utsette starttidspunktet til 1. juni, eller eventuelt avslutte fisket 10. juni.

Forbud mot notfiske

Tanalaks

Notfisket foregår i dag kun i øverste del av vassdraget, ovenfor Leavvajohka.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

En annen foreløpig anbefaling er at notfiske forbys i en prøveperiode på 3-5 år.

I dag er det tillatt å fiske laks med kastenot i tiden fra og med 20. mai til og med 31. juli. Men dette fisket er tillatt kun ovenfor Leavvajohka på godkjente og oppmerkede notplasser.

I møte den 30. august gjentar styret behovet for å redusere det samlede fisketrykket i Tanavassdraget.

Protokollen gjentar også kravet om at det ved forhandlingene bør fokuseres på områder som gir reell fiskebesparende effekt. Og at fisketider, fiskemetoder, kvoter/tak og pris bør vurderes som virkemidler for å regulere fisket.

Vil ha færre stangdøgn

I augustmøtet gjentar de også anbefalinger som er vurdert i forbindelse med turistfisket.

Styret anbefaler å sette tak for antall stangdøgn som kan selges i Tanavassdraget.

I dag finnes det ingen begrensinger på hvor mange fiskekort som kan selges til turister. Imidlertid kan tilreisende etter dagens regler ikke fiske med flere enn tre fiskestenger samtidig når de fisker fra båt.

Styret anbefaler å sette stangdøgnkvoter til et nivå som gir fiskebesparende effekt, og som samtidig sikrer driftsgrunnlaget for forvaltningen.

Dyrere fiskekort for tilreisende

Hovedinntektskilden for Tanavassdragets fiskeforvaltning er fra fiskekortsalget til turister. Styret vil da også øke fiskekortprisen for tilreisende fiskere.

Hvor stor økning de vil ha, blir det ikke sagt noe om. Men økningen begrunnes med at gjeldende pris vurderes å være for lav, og kan stimulere til ubegrenset salg.

Halvdøgnskort

Styret anbefaler også halvdøgnskort i utvalgte soner av elva i riksgrensen og i nedre norske del med tak på antall stenger per døgn. Men hvor disse sonene skal være, sies det ingenting om.

Forslaget om halvdøgn begrunnes med at det er behov for å regulere fisket til mer styrt fiske.

– Det er grunn til å tro at det blir mer attraktivt å fiske fordi fiskerne da vil slippe å stø i kø. Samtidig kan dette gi større ringvirkninger for det lokale næringslivet, uttaler styret.

Kun 12 timers fiske fra båt

Styret anbefaler at tilreisendes eget fiske fra båt i grenseelvdelen reguleres til maksimum 12 timer hvert fiskedøgn, i alt 72 timer i uka.

Etter dagens regler kan turister fiske fra båt uten lokalroer 17 timer i døgnet, fra klokken 20:00 til 13:00.

Fra klokken 13:00 til klokken 20:00 kan de fiske fra båt bare hvis de har en lokal roer med i båten.

På den nedre, norske delen av Tanaelva og i de norske sidevassdragene er det i dag bare tillatt å fiske fra båt hvis det er med i båten en lokalkjent roer som er fast bosatt i Tanaelvas fiskeområde og som er minst 16 år gammel.

Protokolltilførsel

Også i augustmøtet drøftet styret mulige fiskebesparende tiltak av fiskerettshavernes eget fiske.

Hartvik Hansen

Varaordfører i Tana kommune, Hartvik Hansen, vil begrense kun turistfisket.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

I protokollen går det frem at styret vil innen første forhandlingsmøte mellom Finland og Norge "vurdere mulige forslag til fiskebesparende tiltak av fiskerettshavernes eget fiske."

På dette møtet har varamedlem Hartvik Hansen følgende protokolltilførsel:

"Undertegnede er sterkt imot å begrense fisket med faste redskaper uten at de fiskeberettigede gjør dette frivillig. Dersom det ytterligere skal reduseres for redskapene drivgarn, stengsel og settegarn og eller at hver fiskerettshaver får fiske med ett redskap om gangen, er det urimelig for fiskerettshaverne. Videre vil det være helt uakseptabelt å ha drivgarnsfiske bare fra 1. juni til 10. juni. Det er det samme som totalforbud for drivgarnsfisket. Dersom fisket i vassdraget begrenses må det gjøres for turistfisket før en begrenser elvedalens fiskere og dets fiskeutøvelse."

Hartvik Hansen er varaordfører i Tana kommune.

Korte nyheter

  • «Stjålet»-skuespiller: – Alt er fra ekte hendelser

    Loga sámegillii.

    – Alt er laget fra ekte hendelser. Det er det livet samer må tåle på svensk side av Sápmi.

    Det forteller skuespiller, artist og reindriftsutøver Simon Issat Marainen. Han spiller Olle i filmen Stjålet, som nå er på topp ti i 71 land.

    Filmen tar for seg reindriftsmiljøet i Nord-Sverige, og splittelsen mellom sáme og andre innbyggere som mener samene har skylden for alt vondt.

    – Mye inngrep, rasisme, du blir ikke tatt på alvor, du føler deg oversett, og det har konsekvenser for din psykiske helse.

    Slik beskriver Marainen situasjonen, både på svensk side og ellers.

    – Samiske næringer er undertrykket på svensk side, spesielt reindrifta, mener han.

    – Det var spesielt å se filmen. Jeg er meget fornøyd med resultatet. Sterke følelser, og i filmen ser man mye som kjennes sterkt, når en ser alt en reindriftsutøver må tåle.

    Gula olles jearahallama dás.

  • «Suoládeapmi»-neavttár: – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon

    Les på norsk.

    – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon. Dat lea dat duohta eallin maid sápmelaš šaddá gierdat dáppe ruoŧabeale Sámi.

    Dan muitala neavttár, artista ja badjeolmmoš Simon Issát Marainen. Son neaktá «Olle» «Suoládeapmi»-filmmas, mii dál lea logi buoremusaid gaskkas 71 riikkas.

    Filbma govvida Davvi-Ruoŧa boazodoallobirrasa ja mo badjeolbmot ja eará ássit leat juohkásan, go eará ássit oaivvildit ahte buot mii lea heittot, lea sápmelačča sivva.

    – Ollu sisabahkkemat, ollu cielaheapmi, olbmot eai váldde du duođas, don dovddat iežat badjelgehččojuvvon, ja dat čuohcá psyhkalaš dearvvašvuhtii.

    Nu govvida Marainen dili, sihke ruoŧabeale ja maid eará guovlluin.

    – Sámi ealáhusat leat hui badjelgehččojuvvon ruoŧabeale, goit boazodoallu, oaivvilda son.

    – Lei hui erenomáš oaidnit filmma. Mun lean hui duhtavaš bohtosiin. Garra dovddut, ja doppe leat hui ollu áššit mat čuhcet garrasit olbmuide, go oaidná visot daid áššiide maid boazovázzi šaddá gierdat.

    Gula olles jearahallama dás.

    Simon Issát Marainen er en av deltakerne i SGP
    Foto: NRK / Danil Roekke
  • Measta 3 miljovnna olbmo ožžo ruđa NAVas 2023:s.

    Les på norsk

    2,8 miljovnna olbmo, mii lea bealli Norgga álbmogis, ožžo doarjaga Navas unnimusat oktii 2023:s. Dasa lassin ledje 105 000 olgoriikkalačča geat ožžo ruđa Navas.

    - Eatnašat mis vuostáiváldet ruđa Navas oktii dahje máŋgii eallimis, ja diimmá jagi oaččui bealli álbmogis ruđa Navas unnimusat oktii. Dat muitala maid Nav mearkkaša servodahkii ja olbmuide, dadjá bargo- ja čálgodirektevra Hans Christian Holte.

    Nav máksámušat olbmuide geat orrot Norggas lassánedje 8,9 proseanttain ovddit jagi ektui, lassáneapmi lea 46,6 miljárdda ruvnnuin

    - Eanet buozalmasjávkan ja eanet penšunisttat lasihedje buohcanruđaid ja boarrásiidpenšuvnna mávssuid. Bargočielggadanruđat ja bargonávccahisvuođadoarjja lassánedje, ja go šattai čavga bargomárkan 2023:s, de mávssii Nav unnit beaiveruđaid 2022 ektui, dadjá Holte.

    Oktiibuot 583 miljárdda ruvnno ovddas maid NAV mávssii olbmuide 2023, manai 10,6 miljárdda olbmuide geat orrot olgoriikkas. Dát lea 1,8 proseantta ollislaš supmis.

    Nu čállá Nav.