Fisken som ga Johan (72) sjokk – store endringer i vente

– Det var sjokkerende da vi så makrell her. Vi hadde aldri trodd at den skulle komme hit, sier Johan Eliassen.

Han er fra det lille kystsamfunnet Kokelv i Finnmark. I en mannsalder har han fisket fjorden.

Der han har opplevd både fiskerike og fisketomme år.

Nå er havet som fjorden hans er knyttet til i stor endring, ifølge forskerne.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

• Les flere nyheter fra NRK Sápmi

Både naturlig og menneskeskapt

I løpet av 30 år har temperaturen i Barentshavet steget med 1,5 grader.

Forskerne mener at klimaendringene er årsaken.

– Det er en kombinasjon av naturlige svingninger, som har pekt oppover, og menneskeskapte klimaendringer som har ført til også lokal oppvarming, forklarer havforsker ved Havforskningsinstituttets avdeling i Tromsø, Maria Fossheim.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Allerede har økosystemet og artsammensetningen i Barentshavet begynt å endre seg.

I 2013 gjorde makrellen for alvor sitt inntog i nord i enorme mengder, helt opp til Svalbard.

Men det er mer i gjerde.

– Det er ikke bare fisk som er på tur nordover. Vi har identifisert atlantisk dyreplankton lengre nord, og det er en forflytning av de bunnlevende artene, og sjøfugl og marine pattedyr, så det er egentlig sånn at hele økosystemet er i stor endring og trekker nordover.

• Les også: Makrellskaren truer andre arter

Begynt å få storhyse

Når økosystemet endres betyr det at også artsammensetningen vil endre seg.

Det har Johan Eliassen bitt seg merke til.

– En fisk som nesten er forsvunnet her er kysttorsken, og nå har vi jo begynt å få storhyse. Det har vi ikke sett tidligere, forteller den erfarne fjordfiskeren.

Predatorene øker

Økning i både hyse, uer og skrei, også kalt barentstorsk, har forskerne dokumentert de siste årene.

Grunnen er at disse store predatorfiskene har fått større områder å beite på etter at den arktiske iskanten har flyttet seg.

– Når isen smelter og det blir varmere, utvider de sørlige artene sitt utbredelsesområde nordover. Disse artene har vært begrenset av iskanten, så når det blir varmere har de anledning til å spre seg på et større område, forklarer Maria Fossheim.

Klimaforskerne forventer at verdenshavene vil bli opp mot to grader varmere om 30 år.

Usikre på konsekvensene

Nøyaktig hvilke konsekvenser det vil få for havet i nord har de vanskelig for å si noe om.

– Når iskanten trekker seg ut, så får vi et helt annet system. Så vi vet lite om hvilke konsekvenser det vil gi, sier havforsker Fossheim.

Også fjordforskeren er usikker på hvordan man skal møte endringene som er i vente.

– Det finnes det knapt noe svar på. Det er ikke godt å si.