Hopp til innhold

– Miljødirektoratet har blitt et verktøy for en politisk agenda

Miljødirektoratets rolleblanding fyrer opp under lokale fiskeres tidligere kritikk mot direktoratets håndtering av Nussir-saken.

Knut Altmann

Knut Altmann er skeptisk til Miljødirektoratets håndtering av Nussir-saken. Her fisker han i Repparfjordelva.

Foto: Bente Bjercke

– Det er skitne triks som brukes. Miljødirektoratet har blitt et verktøy for en politisk agenda, tordner Knut Altmann fra Vest-Finnmark jeger- og fiskerforening.

Før han legger til at Miljødirektoratet nekter å se konsekvensene av sine handlinger.

– De overser fakta og fagkunnskap, som at gyteområdene i Repparfjorden er ikke kartlagt, og at strømmodelleringen er for dårlig. De vil ikke se konsekvensene for sjømatnæringa og reindrifta. Politikerne bør skjemmes over håndteringen av denne saken, sier Altmann.

Kritisk til sammenslåing

For ham nører habilitetsuroen opp under skepsisen mot sammenslåingen av de to direktoratene som i dag utgjør Miljødirektoratet.

Knut Altmann

Knut Altmann har svært liten tiltro til Miljødirektoratet etter at han har fått høre om habilitetsuroen. (Bildet er tatt i en annen anledning.)

Foto: Piera Balto / NRK

Han mener sammenslåingen har svekket hensynet til miljø og natur i Miljødirektoratets tilråding.


– Direktoratet for naturforvaltning gjorde en skikkelig og faglig jobb i Nussir-saken. Da sammenslåingen med det gruvevennlige Klif kom, ante jeg at det var ugler i mosen, sier Altmann.

– Tar faglige avveininger

Miljødirektoratets direktør, Ellen Hambro, er ikke enig i at sammenslåingen svekker miljøhensynet i Nussir-saken.

Hun mener den har styrket kompetansen i direktoratet. Hambro forklarer at Direktoratet for naturforvaltnings tidligere høringsuttalelse til Klif vil bli en integrert del av et felles saksgrunnlag dersom Miljødirektoratet skal behandle Nussirs utslippssøknad.

– Jeg mener at vi ikke tar politiske vurderinger. Vi tar de faglige avveininger loven har satt oss til å gjøre, sier Hambro.

Hun vil ikke gå i detaljer om gyteområdene i Repparfjord, men utdyper hvilken oppgave Miljødirektoratet har i henhold til forurensningslovens system.

– All industrivirksomhet har en miljøeffekt

– Miljødirektoratet er satt til å vurdere om det skal gi tillatelse til forurensende virksomhet, som i utgangspunktet er forbudt. All industrivirksomhet har en miljøeffekt og trenger en tillatelse. Da er vår oppgave å veie de miljømessige ulempene tiltaket gir opp mot de samfunnsmessige fordelene som tiltaket gir, slik som sysselsetting og verdiskapning.

Hambro understreker at hensynet til Vannforskriften og Naturmangfoldloven også skal med i vurderingen. Dessuten er det direktoratets jobb å stille krav om utslippsbegrensende tiltak for virksomheten.

Miljødirektoratet

Miljødirektoratets direktør, Ellen Hambro (midten), er ikke enig i at sammenslåingen svekker miljøhensynet i Nussir-saken.

Foto: Bente Bjercke

Sikkerhetsventil

Enn så lenge ligger avgjørelsen i Nussirs plansak hos Kommunal- og moderniserings departementet. Derfor gjenstår det å se om Miljødirektoratet skal starte behandlingen av Nussirs utslippssøknad etter forurensningsloven.

– I slike store saker som det Nussir er, vil det være mange synspunkter. Om man er uenig i et vedtak etter forurensningsloven, ligger det en sikkerhetsventil i at man har klageadgang. Da kan saken bli løftet til politisk behandling i Klima – og miljødepartementet, sier Hambro.

Regner med at saken vil bli påklaget

Direktør Hambro utelukker ikke at partene i Nussir-saken vil ta i bruk denne sikkerhetsventilen.

– Jeg vil ikke bli overrasket om det skulle bli en klage i denne saken. Enten vi faller ned på den ene aller andre avgjørelsen.

Nylig uttalte næringsminister Monica Mæland (H) at hun ønsket en kjapp avgjørelse i Nussir-saken. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil ikke si noe om avgjørelsen i plansaken er nært forestående.

«Vi har fremdeles saken til behandling», skriver de i en e-post til NRK Sápmi.

Korte nyheter

  • Britta Marakatt-Labba utnevnt til æresmedlem

    Loga sámegillii.

    Britta-Marakatt Labba ble utnevt til nytt æresmedlem i Samisk Kunstnerforbund under forbundets årsmøte 14. april. Det skriver de i en pressemelding.

    Over 23.000 besøkende de to første ukene på Marakatt-Labba utstilling.

    «For hennes eksepsjonelt kvasse sting som spenner over kunstverdenen. Hennes kunstneriske arbeid har formidlet samiske historier, følelser og levekår gjennom kunst. Med sine unike verk har hun blitt en av de mest fremtredende samtidskunstnerne.»

    Det er en del av begrunnelsen for hvorfor Marakatt-Labba utnevnes som æresmedlem.

    Marakatt-Labbas utstilling «Sylkvasse sting» fikk en sekser av NRKs kunstkritiker.

    Britta Marakatt-Labba
    Foto: Susanne Hætta
  • Britta Marakatt-Labba ođđa gudnemiellahttu

    Les på norsk.

    Britta Marakatt-Labba lea Sámi Dáiddačehpiid Searvvi ođđa gudnemiellahttu. Dan mearridii Sámi Dáiddačehpiid searvvi jahkečoahkkin cuoŋomanu 14. beaivvi, čállet preassadieđáhusas.

    Guovtti vahkkus fitne 23.355 olbmo Nationálamuseas geahččamin Britta Marakatt-Labba dáiddačájáhusa.

    «Su erenoamáš bastilis sákkaldagain mat johtet miehtá dáiddamáilmmi. Su dáiddalaš barggut leat gaskkustan sámi muitalusaid, dovdduid ja eallindiliid dáidaga bokte. Su erenoamáš dáidagiin lea šaddan okta dain eanemus mearkkašahtti dálá áiggi dáiddáriin.»

    Die lea oassi searvvi ákkastallamis, ahte manne Marakatt-Labba válljejuvvo gudnemiellahttun.

    Britta Marakatt-Labba dáiddačájáhus, «Bastilis sákkaldagat» oaččui guđeča NRK:a dáiddaárvvoštallis.

    Britta Marakatt-Labba
    Foto: Susanne Hætta
  • Ánndaris Rimpi skal lede Samiske Komponister

    Loga sámegillii.

    Ánndaris Rimpi er en lulesamisk komponist, lydkunstner og sanger fra Oalloluokta i Jokkmokk kommune. Rimpi er valgt til å lede Samiske Komponister

    Han komponerer danseforestillinger, teatre, kunst og kor. Han deltok også på årets Sámi Grand Prix, og har skrevet musikk til Carte Blanche, Det norske teatret, og er representert på Nasjonalmuseet.

    Rimpi har ambisjoner for embetet:

    – Jeg vil gjerne vise den utrolige bredden som finnes blant våre medlemmer, sier Rimpi til NRK.

    – Fra lydkunstnere, populærmusikkkomponister, musikkprodusenter til komponister av klassisk musikk og eksperimentell samisk musikk.

    Ánndaris Rimpi
    Foto: Luke Meisel