Hopp til innhold

Granskning ut på anbud

Tre advokatfirmaer inviteres til å påta seg ekstern granskning av Samisk høgskoles Kola-prosjekt.

Samisk høgskole Kautokeino

Samisk høgskole i Kautokeino startet et prosjekt på Kola i Nordvest-Russland i 2009 som skulle resultere i et samisk kompetansesenter. Så langt er ikke senteret realisert og UD har gjennomført spesialrevisjon av prosjektet.

Foto: Ewa-Mari Hedman

– Vi har blinket ut tre advokatkontorer med arbeidsrettslig kompetanse som vil få tilbud om å gjøre dette arbeidet, forteller Tove Bull, som er med i styret for Samisk høgskole.

Styret vedtok i begynnelsen av juni at uklarheter rundt det såkalte Kola-prosjektet måtte avklares gjennom ekstern granskning.

Både Utenriksdepartementet og Kunnskapsdepartementet har kritisert høgskolen for måten skolen har håndtert dette prosjektet på.

– Skal intervjues

Tidligere har Utenriksdepartementet bestilt en spesialrevisjon av prosjektet og en konsekvens av dette arbeidet var blant annet at Samisk høgskole måtte tilbakebetale departementet 360.000 kroner.

Tove Bull

Medlem i styret for Samisk høgskole, Tove Bull, er opptatt av at uklarheter vedrørende Kola-prosjektet belyses best mulig gjennom den eksterne granskningen.

Foto: Bendiksby, Terje / SCANPIX

Styret mener det er naturlig at den nye granskningen skal finne svar på det som i UDs spesialrevisjon antydes som mulige kritikkverdige forhold.

– De eksterne granskerne skal intervjue de som har vært involvert i Kola- prosjektet for å få klarhet i hva som faktisk har skjedd, altså her er jo personer blitt beskyldt direkte eller indirekte for tjenestefeil, såvidt jeg kan skjønne ut fra det som også er omtalt i media, og det er klart at hvis det er feil, så skal vedkommende personer renvaskes, sier Bull.

De nye eksterne granskerne vil også få tilgang til underlagsmaterialet fra UD sin granskning, der de gjennomgikk alt som var av økonomiske transaksjoner i Kola-prosjektet.

Får svar på senhøsten

I disse dager vil teksten som beskriver granskningsoppdraget være ferdig og henvendelsen sendes da til advokatkontorene.

Det betyr at firmaet som får oppdraget først kan starte med granskningen etter sommerferien.

– Vi har håp om at granskningen skal være klar til styremøtet som vi skal ha i oktober, sier Bull.

Selv om denne saken har skap uro og frustrasjon blant de ansatte ved Samisk høgskole så er det viktig at denne granskningen blir gjort grundig, og da må det også ta den tid som er nødvending for at arbeidet blir gjort på en ordentlig måte, mener Bull.

– Å forhaste seg her kan vise seg å være uansvarlig, og enn så lenge er det ingen som er dømt i noen sak, og det skal vi ha veldig klart for oss, legger hun til.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK