Gleder seg til møtet med Dalai Lama

– Jeg ser frem til sam­tal­ene med Dalai Lama når vi møtes i Oslo. Under min audiens hos Dalai Lama vil jeg derfor invitere ham til Sametinget og Karasjok. Jeg anerkjenner Tenzin Gy­at­so, den 14. Dalai Lama, som sitt folks fremste åndelige leder siden 1951, skriver Keskitalo i en kronikk i Aftenposten.

– Dersom Dalai Lama har anledning til å besøke Sametinget igjen, skal han vite at han vil bli tatt imot som den åndelige leder av sitt folk han er. Dalai Lama har et viktig og nødvendig budskap å fremføre. Vi trenger å høre det, og Sametinget har talerstolen, forklarer Keskitalo.

I kronikken fremhever sametingspresidenten at tibetanerne og samene har felles sak i arbeidet med å styrke folkenes og menneskenes rett til frihet og beskyttelse for sin kultur og sitt samfunnsliv.

• Les også: Sikkerhetsring rundt Dalai Lama
• Les også: – Glad for brevet fra Sametinget
• Les også: Inviterer Dalai Lama til Sápmi

– Jeg er flau over å være norsk borger

Dalai Lama er ikke bare Tibets statsoverhode, han er også tibetanernes åndelige og spirituelle leder. Han er leder for den største buddhistiske trosretningen, Gelugpa.

I slutten av april bestemte imidlertid den norske regjeringen seg for å takke nei til invitasjonen om å møte Dalai Lama under hans opphold i Norge.

Stortingspresident Olemic Thommessen forklarer regjeringens standpunkt med at det er for å ha mulighet til å jobbe for verdier som menneskerettigheter og klimaspørsmål overfor kinesiske myndigheter.

Statsminister Erna Solberg (H) understreker i dag at regjeringens nei til å møte Dalai Lama ikke er økonomisk begrunnet.

Tidligere leder av Tibetkomiteen, Chungdak Dawa Koren, sier hun blir trist og flau over å være norsk når hun ser Norges behandling av Dalai Lama.

– Dersom Dalai Lama visste dette, tror jeg han ville avlyst besøket, sier Koren.

Koren har tidligere arrangert en rekke av Dalai Lamas besøk i Europa. Også denne gangen var hun med på å sende invitasjonen til Norges-besøket. Nå angrer hun.

– Ja, jeg angrer. Vi ville nå fram til ungdom med Dalai Lamas budskap, men nå ble fokuset noe helt annet, sier Koren.

Hun var også med på å arrangere Dalai Lamas norgesbesøk i 2007, den gang sammen med Tibetkomiteen på Stortinget.

– Det var veldig vellykket, og statsminister Bondevik tok imot oss, forteller Koren.

Seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) slakter regjeringens Lama-håndtering.

– Det kan ikke framstå slik at Kina dikterer Norge. Ingen får respekt av slikt - ikke omverdenen, ikke oss selv, og neppe kineserne heller, sier Henrik Thune til Aftenposten og kaller håndteringen for «moralsk svakt og realpolitisk kortsiktig».

Thune skjønner godt hvorfor tibetanernes statsoverhode og åndelige leder Dalai Lamas besøk til Norge denne uken har blitt et dilemma for regjeringen.

– Gjestfrihet overfor Dalai Lama er ikke en uvennlig handling overfor Kina. Det er en anerkjennelse av at en politisk løsning for Tibet krever to parter villige til å lytte til hverandres budskap, understreker Keskitalo.

– Et veiskille i norsk politikk

Professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, Frank Arebrot roser sametingspresident Aili Keskitalos beslutning om å invitere Dalai Lama til Sametinget.

– Samtidig er jo det i en viss forstand en håndsrekning til den norske regjering. Kina kan jo umulig ha noe i mot at Dalai Lama møter sametingspresidenten. Da møter han jo da en representant for en annen urbefolkning, og tibetanerne er jo utvilsomt urbefolkning i Tibet, sier han til Ságat.

Han mener Keskitalos invitasjon til Dalai Lama gir regjeringen mulighet for å henvise til at han møtte en representant for den norske urbefolkningen. Derfor tror Aarebrot det er helt uproblematisk for norske myndigheter at dette møtet finner sted.

Aarebrot er ikke like imponert over regjeringen og stortingspresidentens holdninger i saken.

– Det er jo fryktelig pinlig det hele, sier han. Han kan forstå utenriksministeren ut fra at når han møter en representant for et annet land, så er det en diplomatisk handling, og det er regjeringen som skal drive landets utenrikspolitikk.

– Men i og med at nobelkomitéen er valgt av Stortinget så burde stortingspresident­en møte han. En hvilken som helst nobelprisvinner bør stortingspresidenten møte, nettopp fordi komitéen er valgt av Stor­tinget, mener Aarebrot.

Han mener denne saken representerer et veiskille i Norges forhold til menneskerettigheter og folkeretten.