Hopp til innhold

Tror miljøministeren vil gå imot

Torulf Olsen er kritisk til sjødeponi i Repparfjorden.
– Kampen er ikke tapt selv om direktoratet mener at denne saken er godt nok utredet, sier han.

Torulf Olsen

Torulf Olsen har engasjert seg sterkt i sjødeponi-saken i Kvalsund.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

Gruveselskapet Nussir ASA ønsker å starte opp drift av kobbergruve i Kvalsund i Finnmark der de anslår finnes kobberverdier for 25 milliarder kroner .

Selskapet har søkt om utslippstillatelse for deponering av gruveavfall i bunnen av fjorden – et såkalt sjødeponi. Om det blir gruvedrift i Kvalsund, vil selskapet hvert år deponere 1-2 millioner tonn gruveavfall i bunnen av fjorden.

Gruveprotester førte til ny rapport

Kvalsund kommune har godkjent reguleringsplanen til selskapet, og har med andre ord gått inn for et sjødeponi. Men mange har protesert, som for eksempel reindrifta i området og Sametinget som har gått imot gruveplanene og som har kommet med innsigelse. Fiskere, miljøvernere og havforskere mener også at et sjødeponi vil være katastrofalt for fiskelivet i fjorden.

På grunn av protestene ba Miljøverndepartementet om en ny faglig vurdering fra Miljødirektoratet og i forrige uke kom rapporten som sier at saken om sjødeponi i Repparfjorden er godt nok utredet til at Miljøverndepartementet kan ta en endelig beslutning.

Nussir-direktøren jublet da dette ble kjent og anser dette som en seier.

– Departementet har nå hele underlaget i saken, så nå er tiden inne for å dra en beslutning. Vi håper at det skjer rimelig raskt. Det er kanskje tøft å være skråsikker, men min oppfatning nå er at det går veien og at Nussir vil få godkjent reguleringsplanen. Og så etterpå kommer vi tilbake til utslippssøknaden, sa Øystein Rushfeldt i Nussir ASA til NRK Nordnytt før helga.

Gamle Folldal verk

Repparfjorden i Kvalsund: Her planlegger kobberergruveselskapet Nussir å dumpe avfallet sitt.

Foto: Bente Bjercke

– Ingen seier for gruvedrifta

Torulf Olsen fra Vest-Finnmark Jeger- og Fiskerforbund (VFJFF) har vært sterkt kritisk til gruveplanene og sjødeponi. Han mener at Nussir ikke bør juble for tidlig da rapporten fra direktoratet ikke er entydig positivt, og kampen mot sjødeponi er langt fra overvunnet, sier han.

– Departementet har vært knalltydelig på at man har lagt til rette for politiske instrukser slik at man i neste omgang enten foretar den beslutningen selv om at man ikke godkjenner reguleringsplanen, eller at man oversender dette til den nye regjeringen, sier Olsen til NRK.

Direktoratet skriver at dersom man går inn for reguleringsplanen, vil nye konsekvensutredninger om fiskebestand og gyteplasser være nødvendig. Torulf Olsen anser det som en seier for de som er imot sjødeponi.

Han minner om at mandatet til direktoratet i denne utredningen allerede var stramt, direktoratet skulle i denne omgang ikke vurdere konsekvensene som et sjødeponi har for fiskebestanden i fjorden. Olsen tolker det dithen at det er en vurdering som departementet selv vil gjøre.

– Departementet sier at dersom reguleringsplanen blir vedtatt og det åpnes for sjødeponi i Repparfjorden, så vil det imidlertid være behov for ytterligere undersøkelser og stedsfesting av lokale gyteoppvekstområdene for de fiskeslagene og det liv som finnes i fjorden for å unngå negativ påvirkning.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK