Hopp til innhold

Gambling og kasino blir samisk teater

Urfolksgrupper i USA tjener penger på gamling og kasinoer. Sånt blir det teater og kunst av her hjemme, med støtte fra Sametinget.

Sigbjørn Skåden & Joar Nango

LAGER KUNST OG TEATER AV GAMBLING: Sigbjørn Skåden til venstre og Joar Nango til høyre.

Foto: Tanya Busse (montasje av NRK)

– Ideen om å bruke gambling som en måte å sørge for økonomisk sikkerhet i Sápmi, er jo helt absurd. Samtidig kan man trekke paralleller fra dem som urfolk, til oss.

Ordene kommer fra den samiske kunstneren og forfatteren Sigbjørn Skåden.

Han er den ene halvparten bak den meget innovative ideen om å gjenskape «Indian gaming», altså gambling og kasino, i et bedehus i Nordkjosbotn. På plass er innleide skuespillere, og publikum skal selv delta i kasino-spillingen. Skåden liker derimot ikke å kalle det et rent teaterstykke.

Dette er en kunstinstallasjon med elementer av teater og andre uttrykk som vil gjøre opplevelsen spennende for publikum.

Researchtur

«Indian gaming» er et velkjent fenomen i USA blant urfolksgrupper på reservater. Kort fortalt går det ut på at disse gruppene starter opp egne kasinoer hvor formålet er å tjene inn til lokalsamfunnet. Stort i USA, helt ukjent i Norge.

Vi får av Sametinget det en Isac Elliot-konsert koster. For den summen får vi leid inn skuespillere og kunstnere, for å få gjennomført prosjektet

Sigbjørn Skåden

Her kan du lese om stammen Nah-Gah-Chi-Wa-Nong i Fond du Lac i Minnesota, som drifter et helt lokalsamfunn på inntektene fra to selvdrevne kasinoer.

Sigbjørn Skåden har nå grepet fatt i dette fenomenet, sammen med den samiske billedkunstneren og arkitekten Joar Nango. En toukers researchtur til statene har utviklet seg til å bli en kunstinstallasjon og teaterstykke.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Golden Ája Lapland Casino & Motel

Det er Hålogaland Teater som setter opp Golden Ája Lapland Casino & Motel den 25. april.

– Vi interesserer oss veldig i urfolksøkonomi og urfolkstiltak generelt, og sammenligner situasjonen i USA med de kritiske røstene vi samer også blir møtt med her hjemme, sier Skåden.

Interessen for « Indian gaming» faller seg derfor naturlig, ifølge de samiske kunstnerkameratene.

– Vi forsøker å skape et speilbilde av det vi selv opplevde da vi var på reise i USA. Hvordan urfolks posisjon i samfunnet kan utnyttes strategisk, samtidig som de har en slags kulturell rettighet, forklarer Nango.

Samiske elementer

Selv om kasinoene stammer fra og er basert på USA og urfolksreservater, vil også samiske elementer blandes inn i kunsten.

– Jeg sitter faktisk akkurat nå og designer et spillebord og sjetonger i samiske mønstre og farge, forteller Nango.

– Er denne forestillingen primært forespeilet samer?

– Vi har ingen spesiell målgruppe. Enhver som måtte ønske å lære mer om dette, er de vi ønsker skal komme, sier Skåden.

Jeg sitter faktisk akkurat nå og designer et spillebord og sjetonger i samiske mønstre og farge

Joar Nango

Hemmelig sum

Skåden og Nango har fått økonomisk støtte fra ulike hold for å kunne gjennomføre researchreisen og kunststykket i april. Men hvor mye kunstinstallasjonen og reisen har kostet, vil de ikke fortelle.

– Vi får av Sametinget betraktelig mindre enn det en Isac Elliot-konsert koster. For det får vi leid inn skuespillere og kunstnere, for å få gjennomført prosjektet, sier Skåden.

For det er ikke billig å gjennomføre et slikt prosjekt. Spillmaskiner skal bestilles, kunstnere og skuespillere leies inn og research gjøres. Derfor vil forestillingen foregå kun én kveld, i alle fall for denne gang.

Forestillingen er i samarbeid med Hålogaland Teater, og deres prosjekt ArtLab.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK