Hopp til innhold

Reindriftsforvaltningen måtte forklare seg i retten

Nesseby-reindriftsutøvere fikk ingen støtte fra Reindritsforvaltningen om at de har hatt enerett til omstridt vinterbeiteområde i Sør-Varanger.

Christian Lindman

Seniorrådgiver i Reindriftsforvaltningen, Christian Lindman, på vei til rettssalen

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

– Etter 1937-forordningen er det reindriftsutøvere fra Neiden og Pasvik som har rettigheter i reinbeitedistrikt 5C, forklarte seniorrådgiver Christian Lindmann i retten i dag.

Tre reindriftsfamilier strides om området. Reindriftsutøvere fra Nesseby, Smuk-familien, har gått rettssak mot reindriftsutøvere fra Sør-Varanger, Kalliainen-familien og Magga-famlien.

Smuk-familien mener at de har eksklusive rettigheter til det omstridte området i Pasvik i Sør-Varanger på grunn av alderstids bruk.

Men påstanden er blitt kraftig avvist i retten fra advokatene som representerer Magga- og Kalliainen-familien.

De mener at deres klienters bruk av vinterbeitene i reinbeitedistrikt er forankret i 1937-forordningen.

– Denne forordningen gjelder fortsatt, og inntil noe annet er vedtatt, har de saksøktes advokat hevdet i retten.

Seniorrådgiver i Reindriftsforvaltningen, Christian Lindman, er enig.

– Den oppfatningen har vi hatt hele tida. Det er ikke dokumentert ervervsmessige rettigheter som tilsier en annen distriktsinndeling. Men det betyr ikke at det har låst seg fast for all fremtid, sa Lindmann i retten.

Gammelt brev

Johan Fredrik Remmen som er advokat for Magga-familien, spurte Lindman om han kjenner til et brev datert 22. mai 1990 som Reindriftsforvaltningen har stilet til Reindriftskontoret i Øst-Finnmark.

Brevet ble sendt som et svar på en henvendelse fra Reindriftskontoret i Øst-Finnmark. Bakgrunnen for henvendelsen var at reinbeitedistrikt 6 (Smuk-familien) ved høyesterettsadvokat Per Faye-Lund hadde reist spørsmål om ikke distrikt 6 har beiterett i distrikt 5C. I den sammenheng ble det også vist til et referat fra et møte i Vadsø den 22.03.1990.

Dette skriver Reindriftsforvaltningen i sitt svar til Reindriftskontoret i Øst-Finnmark:

"Reindriftsadministrasjonen ser ingen grunn til å være i tvil om forordningens gyldighet. I hvert fall må forvaltningen forholde seg til denne inntil dens eventuelle ugyldighet er fastslått. Vi kan ikke se at det er grunn til at kontoret endrer sin praksis."

Svarbrevet er skrevet den 22. mai 1990 og er undertegnet av Christian Lindman.

Usikker kilde

Men i retten svarte Lindman at det har vært problematisk å finne kilden til 1937-forordningen, og hvilke vurderinger som lagt til grunn.

– Dokumentene kan ha blitt brent under krigen. Også Lappefogdens arkiver har vært mangelfulle, forklarte Lindman.

Ivar Rushfeldt

Her viser tidligere reindriftskonsulent Ivar Rushfeldt den omstridte 1937-forordningen.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

Også tidligere konsulent på Lappefogdens kontor, Ivar Rushfeldt, var hentet inn som vitne i saka. Heller ikke han trakk forordningen fra 1937 i tvil.

– Hvis vi skal forholde oss til den, så var det reindriftsutøvere fra Sør-Varanger, som hadde beiterett i 5C. Reindriftsutøvere fra Nesseby brukte 5D som sitt vinterbeiteområde, fremholdt Rushfeldt.

Han var fagassistent (konsulent) på Lappefogdens kontor fra januar 1967 frem til 1998.

– Holder ikke i retten

Men prosessfullmektig for Smuk-familien, Thomas Hjermann, mener at reindriftsforvaltningen har mistolket 1937-forordningen.

– Vi er enige i at den gjelder fortsatt. Men i retten bekreftet Christian Lindman, at de ikke hadde gjort noen forhåndsundersøkelser, men at de bare la den til grunn. Og det holder ikke etter norsk rett, svarer Thomas Hjermann.

Rettsforhandlingene fortsetter i morgen med avsluttende prosedyrer fra partenes advokater, og partene regner med å være ferdig senest onsdag.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske , kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holder en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    Organisasjonene som deltok i høringen var Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund.

    Også denne gruppen ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet på det hva slags språk de prioriterer og anser som viktige.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk finner alle skal være enig om alle saker og snakke med en stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er uenigheter og ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    De som deltar i komiteens høring er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner. Det var sametingets representanter som startet høringen.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holder i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltar i høringen er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen og de har blant annet fått flere spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto det er stor enighet om at rapporten er viktig og at det er enighet om at en anerkjennelse av at denne uretten ble kjent.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp. Det kom det flere spørsmål om.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker. Høringen varer til kl.20:00 i kveld. Komiteen leverer sin innstilling i saken høsten 2024.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK