Hopp til innhold

Ga skyllebøtte til egne myndigheter

– Nå har vi et anstrengt forhold til finske myndigheter. Vi forventer nå at den nye regjeringen tar grep, sa den finske sametingspresidenten foran fullt av FN-representanter. – Vi har notert hennes appell, svarte den finske FN-ambassadøren.

Tiina Sanila-Aikio

– Vi trenger internasjonal støtte, og hjelp fra FN, til å legge press på den finske Riksdagen til å ratifisere ILO-konvensjon nummer 169.

Dette var appellen fra den finske sametingspresidenten, Tiina Sanila-Aikio, under gårsdagens konferansedag, i regi av FNs permanente urfolksforum i New York som pågår nå.

Hun retter skarp kritikk mot finske myndigheter, for å ikke ha ratifisert konvensjonen slik blant annet nabolandet Norge har gjort.

– Anstrengt forhold til myndighetene

Tiina Sanila-Aikio er også sterkt kritisk til at den finske riksdagen nylig avviste et forslag til ny sametingslov.

– De to sakene er tragiske. Vi hadde jo en avtale med den finske stat i begge tilfeller, sier sametingspresidenten.

– Vi har nå et anstrengt forhold til finske myndigheter, men vi forventer at den nye, finske regjering tar grep, tillegger hun.

Fikk mye støtte

FNs spesialrapportør Victoria Tauli-Corpuz

SPESIALRAPPORTØR I FN: Victoria Tauli-Corpuz.

Foto: Åse Pulk / NRK

Den finske sametingspresidenten høstet stor støtte fra forsamlingen i FN, blant annet fra samiske representanter fra norsk og svensk side. Men også fra andre representanter.

– Jeg forstår de finske samenes skuffelse. Mitt håp er at finske myndigheter umiddelbart går i gang med arbeidet med å ratifisere ILO-konvensjonen.

Dette repliserte Dalee Sambo Dorough. Hun er alaskainuitt, og representerer den Arktiske regionen i FNs permanente urfolksforum.

Støtte fikk de finske samene også fra FNs spesialrapportør, Victoria Tauli-Corpuz.

– Vi har alltid sett opp til Finland som blant de mest fremtredende stater i hvordan man forholder seg til sitt eget urfolk. Derfor er dette skuffende av finske myndigheter. Vi håper på dialog nå, sier Tauli-Corpuz.

Maktvakuum i Finland

Janne Taalas

FN-AMBASSADØR: Janne Taalas, Finland.

Foto: Åse Pulk / NRK

For tiden er man i Finland opptatt med å forhandle om regjeringsmakt.

Etter alt å dømme, er det det finske Centerpartiet som danner grunnlaget for en ny finsk regjering.

Likevel er ikke appellen fra den finske sametingspresidenten gått upåaktet hen blant finske myndigheter.

– Vi lyttet nøye etter, og noterte hennes appell. Dette kommer vi til å redegjøre for, overfor våre myndigheter i Helsinki, sa den finske FN-ambassadøren Janne Taalas.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK