Hopp til innhold

Fylkesmannen: – Dette er ulovlig på Tanaelva

Miljøvernmyndighetene kan sette kjepper i hjulene for verdensrekordforsøket med snøskuter på Europas beste lakseelv.

NRK fikk være «flue på veggen», da motorsportutøver Morten Blien fra Tana i Finnmark, foretok sin daglige treningsrunde med snøscooteren. Europamesteren i vanncross med snøskuter, vil forsøke å kjøre 250 kilometer på åpent vann med snøskuter. Dersom han lykkes, slår han verdensrekorden på 180 kilometer.

Planene om verdensrekordforsøk på Tanaelva kan bli satt på is. Fylkesmannen mener at dispensasjon for bruk av snøskuter er gitt uten lovhjemmel.

Morten Blien

– Det er tydelig at noen åpenbart ønsker å ødelegge mitt forsøk på å sette verdensrekord, svarer Morten Blien.

Foto: Harry Johansen / Govas

Det er EM-vinner Morten Blien fra Tana som ønsker å slette gjeldende verdensrekord i langkjøring med snøskuter på åpent vann. Dagens rekord er på 18 mil.

Tillatelsen som er gitt på Tanaelva , er i strid med gjeldende lov, går det fram av et brev fra fylkesmannen i Finnmark til Karasjok og Tana kommune.

Morten Blien er rasende på brevet fra fylkesmannen.

– Det er tydelig at noen i Norge ikke liker at vi har det artig uten ski på beina, er den umiddelbare kommentaren fra Blien.

Han akter ikke å gi seg.

– Dette må vi finne en løsning på snarest mulig, svarer Morten Blien.

Helt sykt rått

Det er blitt skapt store forventninger til verdensrekordførsøket, ikke minst etter at folk har sett videosnutter fra Bliens treningsturer på Tanaelva sist helg. Han forserte Storfossen, et område som anses for å være et livsfarlig område for bruk av elvebåter.

Blien hadde ingen problemer med å passere det steinete området med sin snøskuter. Kommentarene har ikke uteblitt fra fansen:

  • «Helt sykt rått!»
  • «Gutten er jo helt vill!»
  • «Tøffing!»
  • «Imponerende!»
  • «Sinnsykt rå den mannen!»

Dette er bare noen av kommentarene fra fansen.

Men det er også kommet kritikk, spesielt fra naturvernere:

– Det er naturfiendtlig med snøskuter på elva, uttalte naturverner Rávdná Anti fra Karasjok nylig.

Mangler lovhjemmel

Snøskuterkjøring på åpent vann er i utgangspunkt ikke tillatt, og det må derfor søkes om en egen særskilt tillatelse. Team Blien hadde sendt en slik søknad til Karasjok og Tana kommune.

Den 26. august i år ga Karasjok tillatelse til kjøring slik omsøkt til og med 1. oktober i år . Dispensasjonsutvalget i Tana kommune avslo søknaden, men denne ble 10. september overprøvd av kommunestyret i Tana. Tillatelsen som Tana har gitt, gjelder til tre turer tur/retur som ønsket i tidsrommet 10. september til 31. oktober.

– Vi gjør oppmerksom på at dere ikke har hjemmel til å gi tillatelse til bruk av snøskuter på åpent vann, skriver Fylkesmannen til kommunene i dag.

Vedakene fra kommunene var hjemlet i paragraf 6 i motorferdselsloven og paragraf 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag (nasjonal forskrift).

Miljødirektoratet mener at bruk av snøskuter på åpent vann omfattes av paragraf 40 i småbåtloven.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK