Hopp til innhold

Risikerer å måtte betale tilbake Utøya-millioner

Kommunestyret fant frem to millioner «nye» kroner etter uenighet om de «første» to millionene faktisk gikk til de berørte etter Utøya. Torsdag møter fylkesmannen kommunetoppene.

Ordfører Svein Atle Somby hilser på fylkesmann Gunnar Kjønnøy med helse- og sosialsjef i bakgrunnen

Karasjoks ordfører Svein Atle Somby og fylkesmannen i Finnmark Gunnar Kjønnøy hilser på hverandre før møtet i Vadsø. I bakgrunnen er helse- og sosialsjef Randi J. Paltto.

Foto: Piera Balto / NRK

Torsdag møter fylkesmannen i Finnmark, Gunnar Kjønnøy, sammen med deler av sin stab, Karasjok kommunes ordfører Svein Atle Somby og rådmann Elfrid Boine.

Møtet er et oppfølgingsmøte for å undersøke om kommunen denne gangen har en plan for pengene som skal brukes på psyksosialoppfølging av ungdommene som opplevde terroren på Utøya 22. juli 2011.

Karasjoks Utøya-penger

Karasjok kommune fikk totalt 2,6 millioner kroner av staten til psykososialoppfølging av de terrorrammede.

Innendørs ansiktsbilde av Gunnar Kjønnøy

Fylkesmannen i Finnmark, Gunnar Kjønnøy, vil høre hvilken plan Karasjok kommune har for oppfølging av ungdommene som opplevde 22. juli terroren.

Foto: Piera Balto / NRK

I 2014 avslørte Brennpunkt at Karasjok er en av kommunene der ungdommene ikke har fått den oppfølgingen de skulle hatt.

Etter Brennpunkt-dokumentaren tilbakeviste kommunen i en rapport at kommunen ikke har rotet bort pengene slik det framkom i dokumentaren.

Kommunenens kontrollutvalg ble satt til å granske om pengene ble brukt slik de skulle.

Rapporten til utvalget konkluderer med at kun ca. 400.000 ble brukt på ungdommene.

Karasjok kommunes delegasjon på møte i Vadsø

Karasjok kommunes delegasjon. Fra venstre: organisasjonssjef Lisbeth Faltin, kommunelege Georges Nasr, helse- og sosialsjef Randi Johansen Paltto, ordfører Svein Atle Somby og rådmann Elfrid Boine.

Foto: Piera Balto / NRK

Karasjok kommunestyre besluttet i fjor at det det tas ut 2 millioner kroner fra et kommunalt fond slik at ungdommene får den oppfølgingen de aldri fikk.

Arbeidsgruppe for å planlegge

Siden den gang har kommunen opprettet en arbeidsgruppe som jobber med å planlegge hvordan pengene skal brukes på en best mulig måte.

Gruppen består av syv personer. To av ungdommene, en av foreldrene, to fra kommunestyret, rådmann eller helse- og sosialsjef, og kommune og kommuneoverlege.

Fylkesmannen kritisert

På torsdag avholdes møtet mellom fylkesmannen og kommunen i Statens Hus i Vadsø.

Ingeborg Larssen sitter med bilder i bakgrunnen i sin stue

Tidligere leder for den nasjonale støttegruppen etter 22. juli i Troms og Finnmark, Ingeborg Larssen, har i flere år jobbet for at ungdommene fra Karasjok som opplevde Utøya terroren skal få den hjelpa de har krav på. Bildet er fra Brennpunkt dokumentaren.

Foto: Skjermdump / NRK

Fra fylkesmannens side deltar i tillegg fylkeslege Eivind Merok, avdelingsdirektør
Stian Lindgård, seniorrådgiver Espen Larsen og seksjonssjef Heidi Brandt.

Fylkesmannen sier til NRK Sápmi at det ikke er riktig å stille til intervju før møtet.

Nå har imidlertid møtet startet, og fylkesmannen har uttalt til kommunens representanter at dersom de ikke bruker de to millioner kronene på ungdommen, må de betales tilbake.

Tidligere har Ingeborg Larssen, som den gang var leder for Den Nasjonale Støttegruppen etter 22. juli hendelsene i Troms og Finnmark, kritisert fylkesmannen for å ikke ha gjort nok.

– Fylkesmannen har sittet med et halvt øye på saken, nektet å få innspill fra oss underveis, og nå sier han at vi får se fremover, sa Ingeborg Larssen til ABC Nyheter.

Fylkesmennene i både Finnmark og Troms avslo å møte støttegruppene den gang.

Fylkesmannen i Finnmarks delegasjon

Fylkesmann Kjønnøy sammen med blant andre fylkeslege Eivind Merok, avdelingsdirektør Stian Lindgård, seniorrådgiver Espen Larsen og seksjonssjef Heidi Brandt.

Foto: Piera Balto / NRK

– Jeg tenker da at Fylkesmannen ved å godkjenne fremstillingen fra kommunen, er blitt medansvarlig. Samtidig som han godkjente Karasjoks rapportering, sier han at mye flyter i kommunen. Hvorfor vil han da ikke høre på oss i støttegruppen?

Fylkesmannen sa den gang at man måtte se fremover.

Nå ser det endelig ut til at pengene skal komme ungdommene til gode.

Korte nyheter

  • NRK gáldut: Sivertsen Næss nammaduvvo guolástusministtarin

    NRK dieđuid mielde nammaduvvo jáhkkimis Hámmerfeastta ovddeš sátnejođiheaddji, Marianne Sivertsen Næss, ođđa guolástusministtarin. Dasto lea NRK ožžon dihtosii ahte dálá guolástusministtar, romsalaš Cecilie Myrseth, gis nammaduvvo ealáhusministtarin.

    Moadde beaivvi dassá beakkehii ahte stáhtaministtar Jonas Gahr Støre dáhtošii dálá ealáhusministara, Jan Christian Vestre, ges dearvvašvuođaministtarin.

    Ráđđehusas gártet molsašumit go bargiidbellodaga Ingvild Kjerkol gieskat bákkus fertii geassádit stáhtaráđđin.

    Nu son gárttai go guorahallan lea čájehan ahte su masterčálus Nord universitehtas, sulastahttá menddo olu čállosiid maid earát ovdal leat čállán ja almmuhan.

  • Avslutter vindkraftplaner: – Vi var veldig tydelige

    Loga sámegillii.

    I går kom beskjeden om at Trøndelag-baserte Aneo AS avslutter vindkraftplanene i Måsøy i Finnmark.

    Prosjektet var planlagt på Nipfjellet, hvor reinbeitedistrikt 16 Marbolon har beiteområde.

    – Det var en god nyhet. Det var godt å høre at de stopper planen, iallfall for nå.

    Det sier reindriftsutøver John Mathis Utsi. Han sier at hvis turbinene hadde blitt satt opp på Nipfjellet, hadde de mistet beiteområder.

    – Det er et utstrakt fjell, og vi hadde mistet beiteområdet. Fjellet er såpass høyt, at hvis det hadde kommet industri dit, så hadde de unngått hele området. Det var vi tydelige på.

    Et enstemmig planutvalg stemte imot vindkraftplanene, forteller Utsi, og de har opplevd god dialog med vindkraftselskapet.

    – Det må jeg si, dialogen har vært god. Vi har hatt dialog per telefon og e-post, og et dialogmøte. Så kom den beskjeden i etterkant, at de avslutter planene.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Loahpahit bieggafápmoplánaid: – Leimmet hui čielgasat

    Les på norsk.

    Ikte bođii diehtu ahte Trøndelaga fitnodat Aneo AS ii áiggo šat bargat viidáseappot bieggafápmorusttetplánaiguin Muosáin Finnmárkkus.

    Plána lei cegget bieggaturbiinnaid Niipavárrái, gos Marbolon siiddas leat guohtuneatnamat.

    – Lei hui buorre ođaš. Gal mii liikuimet go bođii diet diehtu ahte bissehit, goit dán vuoru, dien plána.

    Dan muitala boazodoalli John Máhtte Utsi. Utsi dadjá ahte jus ledje ceggen turbiinnaid Niipavárrái, de ledje sii massit boazoguohtuneatnama.

    – Dat lea viiddis várri, ja dat livčče buot manahuvvot dat boazoguohtuneana, go dat lea dan mađe alla eana ahte jos dohko lei boahtit diekkár industriija, de ledje garvit jo olles dan guovllu. Dainna mii leimmet hui čielgasat.

    Ovttajienalaš plánalávdegoddi jienastii bieggafápmoplánaid vuostá, muitala Utsi, ja bieggafápmofitnodagain lea maid leamaš buorre gulahallan.

    – Dan gal ferten dadjat ahte gulahallan gal lea leamaš buorre. Mis lea leamaš gulahallan sihke telefovnna ja e-poasttaid bokte, ja okta gulahallančoahkkin. Ja de bođii dan maŋŋá diet diehtu, ahte sii loahpahit plánaid.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget