Onsdag morgen var Ann Kristin Rasmus raskt oppe av senga. Glad og rastløs satte hun seg ved frokostbordet slik at hun skulle være klar når klokken ble mange nok.
– Tenk, i dag kommer assistenten for å hente meg slik at jeg kan dra på jobb for å brette klær og lakner, forteller Ann Kristin til Ođđasat.
Den unge kvinnen som er psyko-motorisk funksjonshemmet har vært isolert hjemme i over to måneder, fordi kommunen ikke klarte å ordne med personlig assistent til henne mens den faste assistenten var syk. Hun trenger en person med seg hele tiden, som kan hjelpe henne i hverdagen.
- Les også:
Også på arbeidsplassen var gleden stor. Arbeidskameratene ventet på henne i døra, og det vanket både klemmer og lykkeønskninger. Hovedpersonen selv satte pris på velkomsten, men var mest opptatt av å finne plassen sin.
Arbeidsleder Kari Ann Sara Turi på KAPRO, sier at de har ventet på at Ann kristin skal komme tilbake. Arbeidskameratene har savnet henne skikkelig mye. Også Turi smiler fra øre til øre i dag.
– Det er utrolig viktig for alle at man har et arbeid å gå til slik at dagene blir meningsfylte, sier Turi.
– Jeg er utrolig lettet
Mamma Marjatta Rasmus som bor sammen med sin datter, og som har hovedomsorgen for henne er lettet. For henne har det vært tungt å ta seg av Ann Kristin døgnet rundt i over to måneder.
– Det er med glede jeg sender henne på jobb igjen, for hun blir så glad når hun får lov til det, sier Rasmus.
Hun vil ikke tenke så mye tilbake på alt slitet, men vil heller tro på at kommunen nå virkelig leverer de tjenestene Ann Kristin har krav på som funksjonshemmet innbygger i Karasjok kommune.
– Vi har hatt et møte der flere fra kommunen var med, og nå skal alt være i orden, forteller Marjatta.
Likevel føler hun seg iitt ille tilmote. Hun synes det blir feil at pårørende til funksjonshemmede må gå til media, og til og med søke juridisk hjelp før de blir hørt.
Etter at media tok saken, så gikk det ikke mange dagene før Ann Kristin hadde fått både personlig assistent og annen nødvendig hjelp og støtte.