Fagfolk frykter vannkatastrofe i norske kommuner

– Dette er en tragedie. Tilstanden på vann og avløp i Nord-Norge er alvorlig dårlig i likhet med resten av landet, sier regionsjef i Maskinentreprenørenes forbund region Nord (MEF), Randi Pedersen til NRK.

Hun mener kommunene i Norge nærmer seg en total katastrofe på vann- og avløpsfronten.

– De verste kommunene i Finnmark mister 70 prosent av vannet underveis. Det viser seg at vann- og avløpsnettet i Norge er i gjennomsnitt 150 år gammelt før vi får skiftet det ut.

Pedersen hevder kommunene ikke innser farene ved et såpass gammelt nett.

– Det er ingen oppmerksomhet på vann og avløpsproblemene. Fokuset er at avgiftene på vann og avløp skal være så lave som mulig, og ikke på kvaliteten og leveransen av rent og trygt drikkevann, sier hun.

Prislapp: 460 milliarder kroner

Ifølge Pedersen kan dette føre til helseproblemer for befolkningen.

– Mangel på leveranse, kokepåbud av vann eller i verste fall massespredning av bakterier kan fort ramme den norske befolkning. Det er bare et tidsspørsmål.

– Vi beveger oss sakte men sikkert mot en katastrofe, sier hun.

Pedersen legger ikke skjul på at en totalrenovasjon av Norges vann- og avløpsnett vil koste gigantiske summer.

– Det vil koste cirka 460 milliarder på landsbasis å bringe vann- og avløpssystemet til dagens forventede standard. Det er betydelige antall milliarder som må brukes, men dette må prioriteres, sier hun.

MEF-sjefen mener politikerne, media, og forbrukerne er nødt å innse at trygg og stabil vannleveranse og forsvarlig helsemessig og miljømessig transport av forurensende vann er noe man er nødt til å fokusere på.

Vil måtte øke vann avgiftene

Direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen, forteller at kvaliteten på norsk drikkevann aldri har vært så godt som idag.

Hun innrømmer også at det ligger en del investeringsbehov i vann- og avløpsbransjen i årene fremover for å sikre kvaliteten og for å møte nye utfordringer som blant annet klimaendringene.

– Hvis vi skulle lagt alle ledningene rundt jorden ved ekvator, ville det norske ledningsnettet kommet rundt syv ganger. Det er et langstrakt ledningsnett som er viktig for å forsyne den norske befolkningen med vann- og avløpstjenester, forteller Hofshagen.

Norsk Vann er en interesseorganisasjon for vannbransjen som bistår kommunene i å få best mulig kompetanse til å utføre jobben og ivarta sine interesser.

– En gjennomsnittlig husstand betaler 8700 kr i året for å få så mye drikkevann man vil i springen. Vi vet at en god del kommuner vil måtte øke det gebyret fremover for å få råd til å gjennomføre fornyelser av ledningsnettet, sier hun til NRK.

Hofshagen mener befolkningen ikke trenger å frykte en potensiell katastrofe, men mener det fortsatt er en risiko.

– Man skal ikke skremme folk fra å drikke vann fra springen, men jo lenger vi forsømmer vedlikeholdet av ledningsnettet som er nedgravd, jo større risiko er det for at det oppstår svikt og uhell i vannforsyningen i årene fremover, sier hun.

• Se her: Fakta om vann i Finnmark

65 år gammelt vann-nett

Karasjok kommune i Finnmark er en av kommunene som sliter mest med vann og avløpsnettet. Det eldste vann og avløpsnettet observert er over 65 år gammelt. Oppgraderingen er beregnet til 80 millioner kr.

Kommunen har med dette erfart flere uforventede vannbrudd som har ført til at hele sentrum har vært uten vanntilførsel.

Dette har også ført til større økonomiske utgifter.

Krangler om hvem som har skylda

Karasjok-ordfører Anne Toril Eriksen Balto (Sp) mener det tidligere kommunestyret ikke har gjort nok for sikkerheten rundt dette.

– Vi har jo fått en vanskelig situasjon i våre hender. Vann- og avløpssystemene hadde ingen plan og ingen oversikt. Nå har vi langsiktige planer for å sikre dette, og vi har et godt vedlikehold, forteller hun til NRK.

Varaordfører Solveig Nikkinen (Ap) rettet nylig sterk kritikk mot ordføreren . Hun hevdet kommunestyret ikke har gjort nok for å «berge» systemet.

– Dette er en gigantisk tabbe, sa Nikkinen.

– Varaordføreren må nok se over vedtakene som er gjort, og følge litt med. Hun gir jo feilinformasjon til befolkningen. Det går jo selvfølgelig på befolkingens sikkerhet, og når rørene er 60 år gamle og det ikke finnes noen plan, det sier jo sitt. De burde selv ha gjort noe når de satt i posisjon, svarer Anne Torill Balto.

Hverken ordfører eller teknisksjef for Karasjok Kommune kunne svare på om de var medlemmer i organisasjonen «Norsk Vann».

Eriksen Balto beroliger lokalbefolkningen:

– Alt er under kontroll, sier hun.

Krever mer tilsyn

Varaordfører Solveig Nikkinen sier at kommunestyret ikke har tatt vann- og avløpsproblemene alvorlig nok og mener systemet trenger mer tilsyn.

– Det her er slettes ikke under kontroll. Hvordan i all verden kan dette være under kontroll når vannproblemene oppstår hele tiden? For meg virker det som et valgtriks når hun uttaler seg slik, sier hun til NRK.

Nikkinen har tidligere prøvd å fremme tiltaket om å få enda flere ressurser.

– Om hun tror vi ikke har gjort nok, da husker hun nok ikke historien. Karasjok og Tana fikk 50 millioner kroner til vann- og avløpsystemet. «Tanapakke 1» kalte vi det. De begynte senere med «Tanapakke 2», men om nåværende ordfører har fulgt opp dette er jeg ikke så sikker på, sier hun.